Bæsj – Fremtidens medisin?

GladBæsjOverføring av avføring fra friske personer til syke har allerede berget mange menneskers liv og helse. Med avføringen overføres det hele kolonier av flere tusen ulike arter av tarmbakterier – bakterier som synes å påvirke vår helse i en grad vi aldri har drømt om.

Tarmforskernes mest optimistiske prognoser er at tarmbakterier vil få like stor betydning for folkehelsen som vaksine og penicillin.

Tenk deg at du levde i tiden før penicillin ble alment kjent og fikk høre om en sopp som kunne kurere alvorlige, ja til og med dødelige sykdommer. Ville det ikke ha vært spennende å følge penicillinets historie hele veien fra den håpefulle forskningen og helt frem til alment bruk?

Kanskje gjentar historien nå seg, slik at du kan følge den neste nyvinningen innen medisin!

Avføringstransplantasjon
Metoden det forskes på kalles avføringstransplantasjon, eller fesestransplantasjon. Den foregår ved at utvannet avføring overføres den syke personens tarm, enten via endetarmen, eller med sonde via spiserør, magesekk og ned til tynntarmen. Hensikten med metoden er at bakteriene fra den friske personens tarm skal formere seg og kolonisere den syke personens tarm, slik at den mer optimale bakteriefloraen skal gjøre pasienten frisk.

Metoden er på ingen måte ny. Allerede for flere tusen år siden var det i Kina vanlig å gi pasienter med diaré såkalt «gul suppe», en blanding av avføring og vann.

Min erfaring
I
min arbeidshverdag som ernæringsterapeut opplever jeg daglig hvor store helsemessige konsekvenser forstyrrelser i dette sårbare miljøet har, og motsatt hvordan en bedring i miljøet kan være avgjørende for tilfriskning. Da jeg første gang fikk nyss i forskningen omkring avføringstransplantasjon, ble jeg derfor svært oppglødd og tenkte.

«Denne forskningen kommer til å føre til noe stort og viktig!»

Tarmbakterienes betydning for å ivareta en god helse er med den pågående forskningen i ferd med å få den samme posisjon i det skolemedisinske miljøet som den alltid har hatt hos oss som jobber holistisk.

Håp for fremtiden
Metoden er allerede tatt i klinisk bruk som middel mot såkalt “sykehusdiaré”, som er en infeksjon av bakterien clostridium difficile. Länssjukhuset Ryhov i Jönköping har faste avføringsdonorer som bringer frisk avføring til pasienter med denne alvorlige tarminfeksjonen. Pasientene er takknemlige for å få hjelp og donorene er glade for at de kan bidra.

Forskningen er i sin spede begynnelse og det er enda lenge til det medisinske miljøet kan konkludere med hva resultatene vil bety for folkehelsen.

Forskerne stiller seg flere spørsmål, noen av disse er:

  • Kan endringer i tarmbakteriefloraen, for eksempel etter bruk av bredspektret antibiotika, føre til sykdommer andre steder enn i tarmen?
  • Kan vi kurere sykdommer ved å endre tarmbakteriefloraen, eventuelt hvilke sykdommer?
  • Er visse sykdommer tilknyttet en viss tarmbakterieflora?
  • Kan tarmbakteriene overføres på en mer appetittelig måte, for eksempel som kapsler?Fecal transplant pills (artistic rendering)

For å finne konklusive svar på disse og flere spørsmål, gjenstår mye arbeid. Forskerne trenger ikke bare å teste ut hvordan avførings-transplantasjon fungerer i praksis, de trenger også å kartlegge det mangfoldige miljøet i menneskenes tarm, og variasjonene i dette miljøet hos mennesker med ulike sykdomsgrupper.

Slik havforskerne studerer livet på havbunnen studerer nå tarmforskerne det yrende livet i våre tarmer. Om noen år vil vi ha flere svar.

Allerede nå rapporteres det om at;

Tarmbakteriefloraen er satt i sammenheng med blant annet type 2 diabetes, overvekt, allergier, kroniske tarmsykdommer, leddgikt, autisme og MS.

De funnene som per nå er gjort er såpass lovende at det er all grunn til å følge forskningen med forsiktig optimisme. Om du ønsker å følge med på denne forskningen, merk deg navnet Arnold Berstad, professor i indremedisin. Han skriver interessante artikler og intervjues hyppig om temaet.

De foreløpige funnene publiseres i medisinske tidsskrifter og tabloidaviser, og jeg presenterer i det følgende utdrag av noen publiseringer (mine uthevinger og understrekinger).

I – Kurert for sykehusdiaré
Kilde: Tidsskrift for den norske legeforening av 23. september 2010

En kvinne som led av «sykehusdiaré» ble kvitt sine plager etter å ha fått frisk avføring fra sin ektemann. 14 dager etter transplantasjonen var hennes tarmbakterieflora nokså lik donorens.

II – Fedme – musestudie
Sitat fra forskning.no 12.09.2013

 ” …. og nå er Gordon og en haug kollegaer ute med en ny studie som peker mot en sammenheng: Bakteriefrie mus som fikk tarmbakterier fra fete eller tynne mennesker, antok etter hvert samme kroppsfasong som til sine donorer.

Men når en av de tykke musene flyttet inn i buret til de tynne, ble de smittet av både bakteriene og slankheten til burkammeratene. Men dersom ei tykk mus flyttet inn sammen med tynne, smittet også slankheten.

Mus spiser ofte lorten til andre artsfrender. På den måten ble den trinne musa infisert av de tynne musenes bakterier. Den fete musa ble snart slankere og målinger viste at tarmfloraen dens ble stadig likere bakteriefloraen hos de tynne burkammeratene. Det så imidlertid ikke ut til at det samme skjedde med tynne mus som fikk bo i bur med de tykke. Disse dyra beholdt sin tidligere tarmflora og forble slanke.”

– sitat slutt –

III – Overvektig etter avføringstransplantasjon
Sitat fra forskning.no 11.02.2015

En kvinne med alvorlig bakterieinfeksjon i tarmen ble kurert av tarmbakterier fra en frisk donor. Men få måneder senere hadde hun utviklet fedme.

Den amerikanske kvinnen, som hadde en stabil vekt og BMI på 26, fikk i 2011 overført tarmbakterier fra datteren sin. Datteren var frisk, men overvektig.  

Etter behandlinga ble kvinnen kvitt infeksjonen og diareen. Men det skjedde altså noe med vekta. I løpet av et år og fire måneder gikk kvinnen opp 15 kilo, og hadde nå en BMI på 33. Og vekta fortsatte å øke, til tross for at hun fikk hjelp av helsepersonell til å ta i bruk et program med slankekost og mer trening. Tre år etter behandlinga var BMI-en oppe i 34,5, og hun har til nå ikke klart å gå ned.

– sitat slutt –

IV –  Pågående studie – irritabel tarm
I Harstad tidene kunne vi i utgivelse av 27.11.2014 lese om «Harstad-prosjektet» ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Studiet omhandler 60 personer og ledes av overlege Rasmus Goll. Hypotesen er : “Er det en sammenheng mellom forstyrrelser i tarmfloraen og irritabel tarm, og kan avføringstransplantasjon brukes som behandlingsform? Studiet sluttføres 10.05.2017.

V – Type 2 diabetes
I Dagens Medisin kunne vi den 29.08.2013 lese om svensk forskning som mente å ha påvist at tarmbakteriefloraen kunne være en bedre risikomarkør for type 2 diabetes enn BMI. Studiet viste at kvinner med glukoseintoleranse eller type 2 diabetes oftere enn de friske hadde en lavere forekomst av de gunstige tarmbakteriene.

……

Det var en bitteliten smakebit av hva som foregår innenfor dette fagområdet.

Fremtidens medisin
Om fremtidige studier viser seg å bekrefte ovennevnte og andre funn, kan det åpne for en fremtid hvor mange av dagens kroniske sykdommer kan behandles med skreddersydde tarmbakteriemikser.

Jeg håper at denne type behandling kan bli et viktig bidrag til å snu fedmeepidemien og til å kurere noen av dagens kroniske sykdommer. Å spise på en helsefremmende måte vil nok fortsatt ha stor betydning, blant annet for å unngå sykdom og for å ivareta transplantert bakterieflora.

Jeg ønsker menneskeheten en fremtid med

… bedre helse og enklere hverdager

Trine 🙂


Trine Dahlmo  –  Helseinspirator  –  NLP Coach Team AS

RELEVANTE INNLEGG:
Hvorfor blogg
Om meg
TIL FORSIDEN

Lettere_Mailsignatur-1

2 thoughts on “Bæsj – Fremtidens medisin?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s