“Fornuftige” spisetider

Bilde-FornuftigeSpisetider

Du er en trett og sliten småbarnspappa da jeg første gang møter deg på kartleggingstime. Du lurer på om du mangler næringsstoffer, eventuelt er deprimert og trenger coachingtimer. «Det kan jo ikke være normalt å være så tappet for energi og tiltakslyst», sier du spørrende og legger til: «Jeg har tatt alle mulige blodprøver hos legen og alt er helt fint, men det kjennes bare ikke slik ut. Alt er et ork.»

Klientene det henvises til har gitt tillatelse til at jeg bruker deres historie som eksempel i dette innlegget. Historien er anonymisert.

Kjære “Tom”

Du er tidlig i 30-årene, har ingen kjente sykdommer og er i god fysisk form. Jeg er helt enig – du burde på tross av en krevende småbarnsfase være mer opplagt, og sammen starter vi jakten på en mulig årsak til din manglende energi. Kartleggingen avdekker ingen fysiske årsaker, så jeg spør deg hvordan din hverdag er. Her trer årsaken tydelig frem.

Din lille familie på fire følger hverdagsrutinene dere har arvet fra respektive foreldre. De innebærer «fornuftige spisetider», det vil si felles frokost om morgenen, lunsj midt på formiddagen, middag rett etter skole og jobb og kveldsmat sammen med ungene før de skal i seng. Du og din kone har fulltidsjobber, og de to barna går på barneskolen. I en ny tid, med en helt annen livsstil enn da foreldrene deres hadde små barn, er ettermiddagene fylt med ulike aktiviteter for ungene og dere voksne.

Du beskriver ettermiddagene som et stafettløp mellom dagens aktiviteter i et stramt tidsskjema. Ungene gjør som unger flest når de blir skyndet på, de protesterer og setter seg på bakbeina – til din og din kones frustrasjon og fortvilelse. Resultatet er en stresset familie som gjør alt det «riktige», men ikke har tid til å kjenne på matroen, ta seg en liten ettermiddagslur eller bare være. Når ungene er vel i seng, kollapser dere naturlig nok i sofaen, ofte med potetgullposen og fjernkontrollen i hånden. Der kjenner dere på den dårlige samvittigheten for alt dere ikke rakk, og for samspillet som ikke ble slik dere ønsket.

Jeg stiller deg spørsmålet: «Om ALT er mulig, hva ville du ønsket å gjøre når du kom hjem fra jobb?» Du svarer umiddelbart sove, før du raskt korrigerer deg selv og sier «men ungene må jo få middag før de skal videre på trening og … (ditt og datt)». Jeg tenker i mitt stille sinn: Tja – må de det …? Og sier «Hva om det ikke finnes noen regler for hva som er fornuftige spisetider, og du og din kone kan lage reglene selv? Hva ville passe for dere?» Du tenner umiddelbart på ideen, og vi kaster oss ut i en entusiastisk diskusjon om hva som er mulig. Sammen kladder vi et utkast til nye hverdagsrutiner som du mener vil ivareta alles behov. Du tar med deg kladden hjem, ivrig etter å diskutere forslaget med din kone. Vi avtaler en oppfølgingstime 14 dager senere, og jeg ønsker deg og din kone lykke til med prosjektet.kommet hit

Etter to uker møter dere begge til oppfølgingstimen. Ansiktsuttrykkene bærer tydelig preg av hva som har skjedd siden sist – dere ser rett og slett litt rampete ut. Jeg ler hjertelig og venter forventningsfullt på hva dere har å si. Dere forteller ivrig at dere nå spiser et enkelt måltid så snart dere kommer hjem, ofte brødskiver, yoghurt eller eggerøre. «Og så har vi 30 minutter stilletid», sier du fornøyd. «Da ser ungene på TV eller pusler stille med sitt, mens vi voksne tar oss en blund». «Det forandret alt», fortsetter kona. «Alle får ladet opp litt før vi skal videre på ulike aktiviteter, så nå har vi mye mer energi til ettermiddagen og kvelden. Vi er rett og slett blitt en blidere familie.» Dere forteller at dere har flyttet middagen til mellom klokken 19 og 20, og siden dere ikke skal videre til andre aktiviteter etterpå, får dere under måltidet snakket om dagens hendelser på en rolig og god måte.

Dere trengte verken dyre kosttilskudd eller coachingtimer, dere trengte bare å finne en måltidsrytme som passet for dere. Vi avslutter med disse to timene, og jeg ønsker dere lykke til med en oppfordring om å snu og vende på alle arvede «sannheter». Hvilke er verd å beholde, og hvilke kan være bra å endre?

«FORNUFTIGE» SPISETIDER

Vi har vokst opp med så mange «sannheter» om hva og hvordan vi skal spise. To regler jeg opplever mange anser for å være «sanne» er

  • «Ikke spis etter kl 20:00»
  • «Ikke spis noe tungt på kveldene».

Om du lever etter disse sannhetene og de fungerer for deg i ditt liv, er de gode sannheter verd å følge. Om de ikke fungerer i ditt liv, men for eksempel skaper stress eller skyld, kan du stille deg spørsmålet;

ER de virkelig sanne?

MIDDELHAVSLANDENES SPISEMØNSTER
Om det er feil å spise «tungt» og «sent», er det i så fall mange som gjør feil. I de fleste middelhavslandene (kanskje alle?) spiser de en større middag på kvelden. Om vi nå skal leke oss litt med tall og regner sammen befolkningstallet i Middelhavslandene Hellas, Frankrike og Spania, har vi altså ca 120 millioner mennesker som «gjør feil». De spiser «tungt» og de spiser «sent» – hver dag. Det essensielle spørsmålet er da: «Fører dette spisemønsteret til noen uheldige konsekvenser? Får de for eksempel problemer med å sove om natten, blir de syke, blir de overvektige, blir de… ja, hva er egentlig konsekvensen?

Om befolkningen i middelhavslandene lider av uheldige konsekvenser av sitt spisemønster, er jeg i så fall ukjent med det. Jeg vet bare hva som fungerer for meg, min familie og mine klienter. Hjemme hos oss spiser vi som regel middag på kvelden. Vi får hverken dårlig søvn av det tunge og sene måltidet. Vi blir heller ikke syke av det. Også mange av mine klienter foretrekker å spise til andre tider enn de offisielt norske godkjente og forteller at det fungerer utmerket. Jeg kjenner på den andre siden mange som spiser etter den norske tradisjonen, slik denne familien gjorde. Også det fungerer utmerket for mange.

Kanskje finnes det ingen fasitsvar alle bør følge? Kanskje kan mye være rett?

Mitt svar på hva som er «fornuftige spisetider» er

Det er de spisetidene som passer for deg og din familie!

Kanskje passer 70-tallets norske spisetider best for deg, kanskje passer middelhavets tradisjoner bedre, eller kanskje det er noe helt annet som vil fungere for deg og dine?

Tenk gjerne over om dine hverdagsrutine fungerer for deg. Hvis de fungerer, fortsett med dem. Om de ikke gjør det er min oppfordring – vær litt gærn og bryt noen regler.

Det er mange måter å leve på og bare du kan vurdere hva som fungerer for deg.

Jeg ønsker deg gode hverdager
og en god helse

Trine 🙂


Trine Dahlmo  –  Helseinspirator  –  NLP Coach Team AS

RELEVANTE INNLEGG:
Hvorfor blogg
Om meg
TIL FORSIDEN

Lettere_Mailsignatur-1

 

 

 

 

One thought on ““Fornuftige” spisetider

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s