Studien – Superfete mus

fetemus

11. desember 2009 ble det i Bergens Tidene omtalt et høyst interessant studie, utført av Lise Madsen, forsker ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Studiet bekrefter det jeg har oppdaget i min klinikkpraksis, nemlig at NAN-Tallerkenen er svært vektøkende.

Innlegg: Hva er TD Metoden her.

Studiet var lite og det var gjort på mus. Studiet har derfor sine åpenbare begrensninger. Til tross for det, ønsker jeg å fortelle om studiets konklusjoner som ikke bare bekrefter at måltider med samtidig mye fett og karbohydrater er vektøkende men også tallfester hvor vektøkende de er. Jeg gjengir her innlegget, mine understrekinger og uthevinger. Jeg avlslutter med å knytte studiet mot de konklusjonene jeg har gjort i min klinikkpraksis, konklusjoner som førte til at jeg utviklet TD Metoden, som åpner for muligheten til å gå ned i vekt med både fett og karbohydrater i kosten.

Sitat fra Bergens Tidene :

“- Vi ble nesten sjokkert da resultatene ble klare, forteller forsker Lise Madsen ved Nasjonalt institutt for ernæring og sjømat (NIFES).

«Utgangspunktet for forsøkene var å utprøve matmyndighetenes massive budskap om at alt fettet i maten gjør folk feite kontra røstene som hevder at en ikke blir feite av fettet, men av karbohydratene.

– Vi ser jo at folk ikke spiser mer fett, faktisk er fettinntaket noe redusert. Likevel blir befolkningen feitere og feitere. Vi ser også at en del av de nye måtene å slanke seg på, for eksempel ved hjelp av Fedon Lindberg- eller Atkins-metoden, fungerer, sier Madsen og fortsetter:

– Det vi gjorde var å gjenskape prinsippene for slike dietter i en musemodell. De kan ikke selv bestemme hva eller hvor mye de skal spise.

“Kanonfeit” på sukker og fett

  • En gruppe med mus fikk en lavfettdiett med mindre kalorier enn de andre gruppene. Disse holdt seg slanke.
  • Musegruppen som fikk fett og sukker ble det som Lise Madsen karakteriserer som «kanonfeite».
  • En tredje gruppe fikk like mye fett som de «kanonfeite», men sukkeret ble byttet ut med proteiner. Antall kalorier var nøyaktig lik for disse to gruppene. Musene som spiste fett og proteiner la ikke på seg i det hele tatt.

De musene som spiste proteiner og fett måtte spise syv ganger så mange kalorier for å legge på seg ett gram fett i forhold til de som spiste sukker og fett.

Her skal du få det helt nøyaktig, sier Madsen og leser i papirene sine:

– Proteingruppen måtte ha 468 kilokalorier for å legge på seg ett gram,
– mens musene som spiste sukker kun trengte 68 kilokalorier for å legge på seg ett gram fett.

Er en kalori en kalori?
– Egentlig er det noen helt sinnssyke tall. Det vi blant annet lurer på, er hvor det blir av all energien i proteingruppen, undrer Madsen.

Resultatene i studien som ble gjennomført i samarbeid med Universitetet i København, gir en rekke nye spørsmål. Ikke minst hvorfor det er slik. Hva som skjer med stoffskiftet når forskjellige næringsstoffer inntas i kroppen? Og: Er egentlig en «kalori» en kalori?

Må ha sukker
Vi tror at samspillet mellom hovednæringsstoffene kanskje er viktigere enn mengden

– sitat slutt –

Mine kommentarer
Madsens konklusjoner er helt i tråd med mine erfaringer. Når jeg kobler resultatene fra deres musestudie med begrepene i “TD Metoden”, kan studiet oppsummeres som følger:

 – Gruppe 1:   Musegruppen spiste “Mager-tallerkener”.

– Gruppe 2:   Musegruppen spiste en kost med fett og sukker = “FettKarbo-tallerkener”.

Gruppe 3:   Musegruppen fikk like mye kalorier og fett som gruppe 2 men sukkeret ble byttet ut med proteiner = “Fet-tallerkener”.

 Gruppe 3 på “Fet-tallerkener” måtte spise syv ganger så mange kalorier, dvs 468 kalorier for å legge på seg ett gram fett i forhold til gruppe 2 som spiste “FettKarbo-tallerkener”, som la på seg ett gram fett på kun 68 kalorier.

Musestudiet og mine erfaringer konkluderer med det samme.

Kaloribegrensninger vil ikke alltid alene gi vektreduksjon. Måltidets kombinasjon av makronæringsstoffene fett, karbohydrater og protein er også svært viktig, om ikke viktigere.

Om jeg skal leke meg litt med regnestykket som fremkom i studiet betyr det;

Ett knekkebrød laget av rugmel (karbohydrater) med smør, salami og majones (fett og proteiner) = “FettKarbo-tallerken” vil i forhold til en potensiell vektøkning tilsvare 7 knekkebrød laget av frø (fett), med samme pålegg = “Fet-tallerken”.

Førstnevnte måltid er i “TD Metoden” en vektøkende “FettKarbo-tallerken” mens sistnevnte er en vektreduserende “Fet-tallerken”. Du blir ikke veldig mett av det ene rugknekkebrødet med pålegg, mens de 7 frøknekkebrødene med pålegg for de fleste utgjør nær en hel dags matinntak.

Om en “FettKarbo-tallerken” er 7 ganger mer vektøkende enn en “Fet-tallerken” er det enkelt å legge raskt og mye på seg.

Interessant, ikke sant!

Du kan lese mer om TD Metoden her.

Jeg ønsker deg en god dag
og en god helse

Trine🙂


Trine Dahlmo  –  Helseinspirator  –  NLP Coach Team AS

RELEVANTE INNLEGG:
Hvorfor blogg
Om meg
TIL FORSIDEN

Lettere_Mailsignatur-1

5 thoughts on “Studien – Superfete mus

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s