Er karbohydrater gift?

Bread Crossbones
«Sukker er gift», «Søtt og farlig» og «De drepende karbohydratene» er overskrifter vi stadig oftere møter i media. Karbohydratene har de siste årene seilt opp som hovedmistenkt i dramaet omkring hvem som er synderen bak verdens epidemiske økning av overvekt og livsstilsrelaterte sykdommer.

Min kostholdsfilosofi er basert på tanken om den brede vei – at vi lettest når våre livsstilsmål om vi begrenser våre kostholdsmessige valg minst mulig. Å begrense kostholdet ut fra moral, prinsipper eller antagelser som ikke stemmer, kan gjøre veien til våre helsemål unødvendig smal og dermed uoverkommelig å følge hele veien frem.

 – En bred vei er lettere å følge enn en smal –  

Som praktiker på evig søken etter svar, har jeg naturlig nok gjort meg noen tanker omkring påstanden «Karbohydrater er gift». Jeg deler her mine vurderinger med dere.

Først – Hva er karbohydrater?
Våre næringskilder er delt opp i makronæringsstoffene fett, karbohydrater, protein og alkohol. Karohydratene kommer hovedsakelig fra markens grøde og deles gjerne i følgende:
– Sukker
– Stivelse
– Kostfiber

Sukker er et fellesnavn på monosakkarider (fruktose, druesukker) og disakkarider (sukrose, maltose, laktose). De er lett nedbrytbare i kroppen og brukes som drivstoff i mange av kroppens prosesser. Sukker finnes i varierende mengder i blant annet frukt, melk, honning, strøsukker, korn og grønnsaker.

Stivelse er uløselig i vann og egner seg derfor som tykningsmiddel i mat. Eksempler er hvetestivelse, potetmel, maisstivelse.

Sukker og stivelse brytes ned til monosakkarider og ender opp i blodet som glukose også kalt blodsukker. Av en brødskive vil rundt 45 % ende som blodsukker. Tilsvarende tall for gulrot er 6,7 %, honning 78,9 % og potet 15 %.

Uansett om karbohydratene du spiser kommer fra strøsukker eller en grov brødskive, ender den delen av matvaren som er sukker og stivelse opp som glukose i blodet.

Kostfiber tas ikke opp i blodet men passerer fordøyelsessystemet ufordøyd.

Sukker og stivelse omtales noe ukorrekt sammen som sukker. Når begrepet sukker brukes i en slik sammenheng menes den delen av karbohydratene i matvaren som omdannes til blodsukker og dermed påvirker våre blodsukkerregulerende hormoner. I det følgende bruker jeg begrepet sukker ut fra dette perspektivet.

Er sukker gift?
Eller for å si det på en annen måte. Er brød, korn, frukt, bordsukker, saft, brus og andre sukkerholdige matvarer gift?

og: Er karbohydratene årsaken til verdens epidemiske økning av overvekt og livsstilssykdommer?

Mitt svar på begge er –  Ja og nei

Den gode gamle husmannskosten
Da jeg vokste opp på 70-tallet var overvekt og livsstilsrelaterte sykdommer som type 2 diabetes ikke et samfunnsaktuelt tema. Barn, ungdom og unge voksne var stort sett alltid slanke og type 2 diabetes ble kalt «gammelmanssukkersyke» med god grunn. Slikt rammet stort sett bare eldre mennesker. Likeledes var overvekt noe som stort sett tilhørte besteforeldregenerasjonen.

Begreper som lavkarbo og ketose var enda ikke oppfunnet, ja selv ordet kalorier var temmelig eksotisk. Vårt forhold til mat var enkelt. Mat var slikt vi spiste når vi var sultne og kaker og søtsaker var slikt vi koste oss med ved spesielle anledninger.

Vi levde svært like liv og spiste stort sett den tradisjonelle husmannskosten alle sammen. De fleste spiste brødskiver eller knekkebrød med pålegg til frokost og lunsj, hvor pålegget gjerne var leverpostei, svolværpostei, fårepølse, hjemmelaget syltetøy eller ost. Drikke var melk eller vann – av og til saft. Rundt kl 16:00 samlet alle seg rundt kjøkkenbordet for å spise middag, som stort sett var kjøtt eller fisk med grønnsaker og potet til. På lørdag var det grøt. Pizza, pasta, lasagne og taco hadde vi enda ikke hørt om.

På lørdag fikk vi lommepenger for å kjøpe lørdagsgodter. Jeg husker at jeg ofte kjøpte en liten flaske brus (0,33 l) og en pose bamsemums. Det var stor stas det, og lørdagsgodteriet ble langsomt og andektig fortært kl 18:00 – for da var det Barne TV.

Vi unger var ute og lekte hele dagen, uansett vær. Vi hoppet paradis, hoppet tau, hoppet strikk, lekte ballspill, lekte med jojo, syklet, spilte med klinkekuler, spilte ballspill, snekret hytte i skogen, lekte krig med naboungene, trillet på de pent kledde dukkene eller kattene våre i dukkevogn. På kveldene møttes ofte alle ungene i nabolaget for å leke ”Boksen går”, ”Gi et lite vink”, ”Ta den ring” og andre gruppeleker.

Helsetrusselen på denne tiden var den epidemiske økningen av tidlig hjerte- kardød hos landets (og verdens) unge menn. Overvekt, type 2 diabetes og metabolsk syndrom var enda ikke blitt et samfunnsmessig helseproblem.

Mengden karbohydrater vi på denne tiden spiste var langt høyere enn det de som sverger til et lavkarbokosthold mener er passelig. Fakta er likevel at resultatet av 70-tallets livsstil var lav vekt og god hormonell helse, så noe vi gjorde på 70-tallet måtte derfor være riktig.

Vår økonomiske gullalder starter
Jeg var 1 år da Norge fant olje på Ekofiskfeltet i Nordsjøen i 1969 og vi med det gikk inn i en økonomisk gullalder. Jeg vokste opp med vår nyvunnede oljerikdom og merket meg at vi med årene fikk bedre råd og endret våre kostholdsvaner. Matvarer vi spiste mer av eller som vi først ble kjent med på 80- og 90-tallet var søtt pålegg, frokostblandinger med melk og sukker, potetgull, pizza, pommes frites, pasta og godterier. Vi spiste dessuten oftere søtsaker utenfor helgene. Vi drakk også stadig mer søt drikke som juice, saft og brus. Ferdigretter og mikrobølgeovnen inntok også de tusen hjem, og gjorde det mer overkommelig for mammaer å delta i yrkeslivet.

Fortid møter nåtid
I dag kjemper en hel verden en fortvilet kamp for å stoppe og snu den epidemiske økningen av overvekt og livsstilsrelaterte sykdommer. Det offentlige helsevesen, private helseaktører og privatpersoner har kastet seg inn i kampen for folkehelsa og tilbyr mange ulike råd og løsninger. Forslagene er til dels motstridende og særlig forslaget om å bruke lavkarbokost med mindre karbohydrater og mer fett bryter med de etablerte normene. Argumentet mot slike kostholdsfilosofier er gjerne «Vi klarte jo oss tross alt helt fint på den karohydratrike husmannskosten, så hvorfor gå til slike ytterliggående tiltak?»

 

En ny tid
Må vi virkelig tilbake til 70-tallets vaner for å vinne tilbake vår helse? Skal vi kaste ut PC-en og mobilen og drastisk redusere bruken av bilen, TV-en, oppvaskmaskinen og alle våre nye tekniske underholdnings- og hjelpemidler? Skal vi tvinge ungene ut i gatene for å leke hele ettermiddagen og klippe plenen med hånddrevne gressklippere? Må vi gi avkall på den «moderne» maten og lage maten fra bunnen av?

Det ville nok ha hjulpet, men er det en realistisk plan? Neppe. Vi ønsker å beholde våre nye vaner og likevel ha god helse og en passende vekt. Vi kan ikke skru tiden tilbake.

Vi trenger å finne løsninger tilpasset de livene vi lever i vår nye tid.

Å endre våre vaner til 70-tallsstil ville kanskje uansett ikke hjelpe alle til å bli friske og lette, for vi vet ikke om det kun er endringene i våre kostholds- og bevegelsesvaner som har forårsaket den helsekatastrofen vår tid er rammet av. Andre mulige årsaker som diskuteres er:

  • Kunstige tilsetningsstoffer har gjort oss mer insulinresistente og dermed tåler mange karbohydrater dårligere.
  • Mange tiårs liberal antibiotikabruk har endret bakteriefloraen i tarmen hos mange, og endret forutsetningene for individets mulighet til å pådrar seg livsstilssykdommer.
  • Et økt stress bidrar til hormonell ubalanse og overvekt.

I tillegg er vår disposisjon for overvekt og livsstilssykdommer genetisk betinget.

Min konklusjon så langt er:

Mengden sukker vi spiser er trolig involvert i årsaken til våre overvekts- og helseplager, men sannsynligvis ikke den eneste årsaken.

Sukker i DITT liv
De fleste kan med stor fordel redusere mengden sukker i kosten. Det kan gi helsefordeler her og nå og også forebygge helseplager for fremtiden. For å gripe fatt i våre søte kostholdsvaner er det nødvendig med en samfunnsmessig holdningsendring. Denne holdningsendringen er allerede i gang og viser seg blant annet i barnehagene hvor det ikke lenger er så vanlig å tilby saft som tørstedrikke, ha kakebursdager flere ganger i uken eller spise nugatti som pålegg. Det er bra. Vi er underveis i riktig retning og tilbyr den neste generasjonen voksne mindre søte vaner enn det de som vokste opp på 1980-2000 tallet ble.

Kanskje er årsaken til mange av våre helseplager mye sukkerholdig mat over tid, lite fysisk aktivitet, et stort forbruk av bredspektret antibiotika, mye ferdigmat, mye stress, en genetisk disposisjon, eller en kombinasjon av dette, eventuelt noe vi i dag ikke kjenner til som årsak til slike tilstander. Det finnes i dag ikke konklusive svar det er enighet om. Tvert i mot pågår det en kamp om sannheten både i det offentlige og private helsevesenet, og også i de tusen hjem og rundt lunsjbordet på jobben.

Det DU vet er hvordan du har det i dag, og kanskje vet du også hvordan du ønsker å ha det om noen måneder eller år. Mellom disse øyeblikkene har du din tid og det du gjør i dag, i morgen, i overmorgen.

For selv om vi ikke er helt sikre på hva som er årsaken til nåtidens helseproblemer, vet vi hva som skal til for å bli friskere og lettere.

Din egen vei
Dermed er vi igjen tilbake til min virkelighet som er mitt 12 kvadrats kontor på min klinikk i Mo i Rana, hvor jeg i en årrekke har fulgt mine skjønne klienter på deres unike og ulike livsstilsreiser. Her erfarer jeg kostholdets effekt på deres helse. I forhold til de livsstilsrelaterte helseutfordringene er jeg ikke i tvil om at det vil hjelpe de fleste å redusere karbohydratmengden i kosten. Samtidig er jeg ikke i tvil om at vi har en svært individuell toleranse for hvor mye karbohydrater vi tåler og at vi derfor kan spise ulike mengder for å få det samme helsemessige resultatet.

Mine observasjoner har resultert i TD Metoden, en metode mine klienter bruker for å regulere vekten og bedre nettopp de helseplagene som omtales som vår tids livsstilssykdommer. Metoden ikke bare fungerer utmerket, den gir også rom for å beholde mer karbohydrater i kosten enn lavkarbodiettene tillater og samtidig mer fett enn lavkaloridiettene tillater.

 

Mitt svar på spørsmålet om sukker er gift er derfro; Det kommer an på mengden
– For mye kan gi helseplager og sykdom.
– For lite er en unødvendig begrensning

Jeg påstår:

Hva som er for mye eller for lite er høyst individuelt. Vi er unike og vi trenger å følge vår egen vei! Det betyr at om vi ønsker en optimal helse, trenger vi å ta et personlig ansvar for å lære våre egne kostholdsmessige behov å kjenne. Stol på deg selv og det du erfarer. Du vet best selv hva du trenger!

Jeg ønsker deg lykke til med din gode livsstil

Klem fra Trine🙂


Trine Dahlmo  –  Helseinspirator  –  NLP Coach Team AS

RELEVANTE INNLEGG:
Hvorfor blogg
Om meg
TIL FORSIDEN

Lettere_Mailsignatur-1
(klikk på bildet for info)

One thought on “Er karbohydrater gift?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s