Viljestyrke eller Ur-instinkt?

Cartoon caveman

Begynner du å miste troen på at du skal klare å følge det kostholdet du har bestemt deg for? Tviler du på din viljestyrke? Opplever du ditt kostholdsprosjekt som en kamp? Dette innlegget er til deg. Jeg håper at noen ord fra meg i dag kan gi deg fornyet giv.

Kanskje er målet med ditt kostholdsprosjekt å få mer energi, bedre helse, en lavere vekt, eller en kombinasjon av disse? Du har kanskje allerede erfart hva som fungerer og vet hva du trenger å gjøre for å nå ditt mål? Det gjør det i så fall ekstra frustrerende å ikke klare å gjøre det du vet du bør, og du spør kanskje deg selv “Hvorfor gjør jeg ikke det jeg så inderlig vell vet skal til?”. Det er jo bare å gjøre det… og likevel…

Om du er skuffet over deg selv vil jeg påstå at du ikke har noen grunn til å være det. Å forvente at vi skal nå våre mål bare ved hjelp av fornuften, er å forvente for mye. Vi styres av så mye mer en ren logikk. Vi mennesker har rett og slett en tendens til å oppføre oss som … ja, mennesker.

Det finnes noen grunnleggende behov hos oss mennesker som synes å sabotere våre gode forsett. For å nå våre viktige mål i livet trenger vi å forstå disse behovene og sørge for at også de blir ivaretatt. Når vi gjør det, vil veien mot våre mål bli så mye mer motiverende.

Overlevelsesinstinktet
Menneskehjernen er kodet for en virkelighet flere millioner år tilbake i tid hvor vi kjempet en daglig kamp for å overleve i truende omgivelser. Vi måtte hele tiden være på vakt mot ville dyr og brukte det meste av dagen til å skaffe oss mat til dagens behov og til kommende magre tider. I dagens moderne samfunn har vi tilgang på mat 24 timer i døgnet og trenger ikke å frykte å dø av matmangel. Selv om vi intellektuelt sett vet det, har våre urinstinkter en tendens til å overstyre vår logikk og lede oss til å spise det som byr seg – for hvem vet om det blir mat i morgen.

Vår ur-hjerne, som reagerer som om vi levde i en tid med sabeltanntigre og hungersnød, er særlig sugen på måltider som inneholder mye fett og karbohydrater samtidig (= «NAN-tallerken») for hjernen vet at slike måltider er særlig vektøkende og vil gi oss ett fettlager vi kan tære på i magre tider.

Å gå forbi en skål med potetgull uten å kaste seg over den som om den var et etterlengtet byttedyr etter dager uten mat, er egentlig stikk i strid med hva vårt overlevelsesinstinkt ønsker at vi skal gjøre.

Les gjerne studiet “Rotter på ostekakediett” som kommer frem til samme konklusjoner.

At vi synes det er så godt med potetgull, gatekjøkkenmat, pizza, brødskiver med smør og salami eller bagetter med majones er derfor våre ur-hjerners måte å hjelpe oss til å overleve på. Disse instinktene synes å være sterkere hos «Steinalder-typen» enn hos «Bonde-typen».

Tryggheten i flokken
I urtiden var vår overlevelse dessuten avhengig av å være en del av et fellesskap. Sammen kunne vi beskytte hverandre mot farlige dyr, skaffe mat, bygge ly for vær og vind og dra nytte av hverandres evner. For å få være en del av dette trygge fellesskapet var vi avhengige av de andre flokkmedlemmenes velvillige aksept. Man måtte tilpasse seg flokkens regler og behov, og bidra til fellesskapet. Om man innfridde, var man trygg. Om man ikke innfridde, risikerte man å stå sårbar og alene utenfor flokkens trygge fellesskap.

Denne antatte årsakssammenhengen er basert på den siste tids hjerneforskning som viser at vår søken etter trygghet og aksept styrer våre valg mye mer enn vi noen gang har trodd. Vi scanner til enhver tid våre omgivelser for å sjekke om andre er fornøyde med oss eller om det er noen som viser tegn på misnøye.

Å følge flokkens regler for korrekt oppførsel er et instinkt vår ur-hjerne har med seg fra en tid hvor livet avhang av de andre flokkmedlemmene velvilje. I dagens samfunn får vår ur-hjerne oss til å bekymre oss for hva andre synes om oss og det vi presterer.

Å takke nei til tante Olgas marsipankake eller spise noe helt annet en vennene på hyttetur, om det er fare for at det vekker deres misnøye, er derfor ikke noe din ur-hjerne vil at du skal gjøre.

Ur-instinkter i en moderne tid
Å spise på en annen måte enn våre ur-instinkter vil og samtidig bryte regler for sosial korrekt oppførsel, krever derfor så mye mer enn å «ta seg sammen» eller «skjerpe seg». Om det var så enkelt «å bare gjøre det» ville avisenes overskrifter sett helt annerledes ut. At nettopp så mange strever med å følge den veien de har bestemt seg for er jo nettopp grunnen til at «gode råd» for hvordan nå sine livsstilsmål er svært salgbart redaksjonelt stoff.

Til tross for all din kunnskap og gode forsetter, vil din rasjonelle hjerne være nødt til å samarbeide med din velmenende venn mellom ørene –urinstinktet. Den vil bare at du skal være trygg og beskyttet ved leirbålet, helst med et solid fettlag på kroppen som du kan tære på i magre tider.

Gode forsett i en moderne tid
I praksis betyr det at du trenger å overbevise ditt sinn om at du er trygg og at alt er bra. Om du pleier å anklage deg selv, snakke ned deg selv, skamme deg – da trenger du å slutte med det. Slik selvanklagende intern dialog setter i gang fryktsignaler og utløser gjerne enda mer av den atferden du vil ha mindre av.

Skam, skyld og frykt kan aldri gi en langvarig motivasjon!!

Mestring og glede derimot vil gi deg den roen og tryggheten som er nødvendig for å ta ett stødig skritt foran det andre mot ditt viktige livsstilsmål.

Jeg vet at det ikke er så enkelt å snu demotiverende tankevaner. Jeg vet også av erfaring fra både mitt eget og mine skjønne kunders liv at det ER mulig. Hjerneforskernes studier har lært oss noe svært håpefullt om vår hjerne, nemlig at den er mye mer formbar enn vi noen gang har trodd. Det betyr at vi kan etablere nye tanke-vaner på samme måte som vi lærer oss andre vaner, som for eksempel å knyte skoene, like oliven eller gå på ski.

Å bli god til å snakke motiverende til oss selv krever det samme som å bli godt til hva som helst annet. Tid, trening og tålmodighet er altså en viktig suksessfaktor også her.

For å nå og beholde våre nye vaner trenger vi å belage oss på å bruke den tiden vi trenger for å venne oss til alle aspektene ved vår nye vane – både praktisk, følelsesmessig og mentalt. Det vil gå fremover og det vil gå bakover, det er slik veien er for de fleste.

I boken “Lev motivert” av Øyvind Hammer forteller han om suksessoppskriften til verdens mestvinnende skiskytter og vintersportutøver, Ole Einar Bjørndalen. Han skriver;

“Det er bare en garantert måte å ikke bomme på, det er å la være å skyte. Det finnes ingen skyttere som treffer blink hver gang. Det å bomme er bare en del av en prosess for å treffe. ……. Siden det å bomme er en del av det man må gjennom for å vinne, er det altså en viktig ingrediens i vinneroppskriften”

Når Ole Einar Bjørndalen kunne bli verdens mestvinnende vintersportutøver med denne oppskriften, kan også vi bli «mestvinnende over tid» i våre egne viktige prosjekter.

Den tiden du bruker på å finne ut hva som ikke fungerer er også viktig. Kanskje du på mange måter har forsøkt å slutte å røyke, slanke deg, gjennomføre en utdannelse eller få deg en kjæreste? Noe ganger har du “truffet blink”, andre ganger har du “bommet”. Det som ikke fungerte er nå valg du ikke trenger å bruke mer tid på. Du bommer og du treffer og blir slik stadig klokere.

Jeg ønsker deg gode dager
… og god helse

Klem fra Trine🙂


Trine Dahlmo  –  Helseinspirator  –  NLP Coach Team AS

RELEVANTE INNLEGG:
Hvorfor blogg
Om meg

TIL FORSIDEN

 

One thought on “Viljestyrke eller Ur-instinkt?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s