Trening og optimisme

Easter Bunny Hopping Over Egg

Menneskesinnet er kodet for fremgang, en evne som gjennom tidene har ført til enkeltpersoners suksess og menneskehetens overlevelse. Denne evnen kalles optimisme, og kognetive hjerneforskere har gjennom studier funnet ut at 80 % av oss har nettopp denne evnen.

Optimistene har en tendens til å se for seg en rosenrød fremtid. De sier slikt som NÅ skal det skje, og hopper i prosjektet som en lykkelig kanin i blomsterengen.

Mange møter nyåret med et ønske om å begynne å trene eller trene mer. Forventningene er store og forhåpningene til den gode formen som venter likeså. Det fine med en slik glød er at vi kommer i gang, og at vi gleder oss til det som skal skje. Vi vil begynne – Nå!

Optimisme er en mektig alliert på veien til de mål vi setter oss.

Vår iboende optimisme kan også være et hinder for å nå de mål vi setter oss. Motivasjon skapes av å lykkes med det vi foretar oss. Om vi ikke når våre mål er det derfor lett å tenke at vi misslykkes. Kanskje viste det seg etter en stund at det ble praktisk umulig å presse så mye treningstid inn i en travel hverdag, kroppen klarte ikke å henge med på treningsmengden, eller forventningene til hva som var mulig å oppnå ble ikke innfridd?

Mange som har trent aktivt i sin ungdom får en langvarig treningspause i den travle tiden med etablering av et hjem med barn, og eventuelt også en karriere. Når barna blir såpass store at det praktisk sett er mulig å gjenoppta treningen, fortsetter mange der de slapp for 10-20 år siden, uten å tenke over at kroppen ikke lenger er i den formen den en gang var. En slik strategi medfører gjerne treningsskader og kan også oppleves som en ubehagelig wake up call.

Da min mann etter mange års løpepause for noen år siden gjenopptok løpingen, og full av pågangsmot sprintet ut i samme stil som da han var 20 år yngre og 20 kilo lettere, ble det en sjokkartet opplevelse. Han kunne ikke skjønne hvorfor det var så tungt å løpe og bekymret seg for om han var alvorlig syk, eventuelt kunne ha fått astma. Jeg holdt klokelig min mening for meg selv og var naturlig nok full av medynk og tenkte at han nok finner ut av det.

Min kloke mann innså som forventet selv hva som var problemet og aksepterte at han trengte å trene på et annet nivå enn tidligere. I dag er han en lykkelig løper og smiler selv skjevt av seg selv og de bekymringene han gjorde seg når løpeopplevelsen ikke ble som forventet.

Mange reagerer med skuffelse om ikke treningen blir som forventet og kan anklage seg selv for å ikke innfri de helt umulige kravene de setter til seg selv. Alt for mange gir i slike situasjoner opp og tar en langvarig pause fra treningen, enten på grunn av treningsskader eller på grunn av dalende motivasjon. De kan også plage seg selv med tanker som Jeg burde jo klare . ..” eller Jeg eier jo ikke viljestyrke. Skuffelsen skyldes ikke at prestasjonen er dårlig men at treningsmålene er urealistiske. Om forventningene hadde vært satt på et mer realistisk og overkommelig nivå, ville opplevelsen av å ha innfridd egne forventninger gitt motivasjon og glød til fortsettelsen.

Realistiske forventninger til egen form er en god start på veien til å leve et liv med regelmessig trening. Man er der man er, og det er helt greit. Noe annet sted kan man jo uansett ikke være.

For at trening skal være noe du med glede utfører regelmessig over tid, er det også viktig hvordan du velger å tenke om treningen. La ikke treningen kun være et middel for å oppnå noe som ikke har noe med treningen å gjøre, som å få en lavere vekt, flatere mage eller oppnå andres anerkjennelse. La heller ikke treningen være en kompensasjon for mat”utskeielser”.

Om du ikke finner gleden i selve aktiviteten å trene, vil du ikke orke å fortsette å trene lenge nok til at treningen blir en ønsket og naturlig del av ditt liv. Mitt råd er derfor å invitere treningen inn i ditt liv fordi du tenker at din kropp er fantastisk og fortjener å få utfolde seg, bryne seg, glede seg. Finn tilbake til barnet i deg og gled deg over å være leken og fri. Kanskje kan du også la deg inspirere av barndommens helter og løpe i skogen som en indianer eller leke som Tarzan?

La deg gjerne inspirere på identitetsnivå. I stedet for å være en person som trener – vær en treningsperson. Med en slik tankegang er trening ikke bare noe du gjør, men noe du som person identifiserer deg med. Da vil det også være naturlig å justere treningsmengden etter forholdene, slik at du kan ivareta regelmessigheten i treningen og beholde den i ditt liv for alltid.

Det er fint å ha en plan med treningen, og like viktig er det å være fleksibel og justere innsatsen etter de utfordringene dagene og kroppen byr på. Du har jo ikke tenkt å trene bare noen uker eller måneder, men for alltid  – ikke sant? Med et slikt perspektiv gjelder «jamt og trutt» og ikke «quick fix nå».

Om du er så heldig å være en optimist, la da også realisme og fleksibilitet være med deg på veien mot de mål du setter deg. Disse magiske tre kan sammen føre deg til dine største seiere.

Avslutningsvis vil jeg henvise til Æsobs fabler om haren og skilpadden. De skulle løpe om kapp og den tålmodige og iherdige skilpadden vant, til tross for harens åpenbare fortrinn.

Lykke til med dine gode treningsforsett.

Vi heier på deg!

Trine og Kjell Petter 🙂


Trine Dahlmo  –  Helseinspirator  –  NLP Coach Team AS

RELEVANTE INNLEGG:
Hvorfor blogg
Om meg
TIL FORSIDEN

Lettere_Mailsignatur-1

2 thoughts on “Trening og optimisme

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s