Trenings start-stopp

Bilde-Tilbaketreningsmodus.jpg

Etter to måneder uten en eneste løpetur, og en enda lengre periode med svært lite løping, er jeg endelig tilbake i løpeskoene. Det var rent vidunderlig! Det var som om alle jeg møtte på løpeturen visste hvordan jeg har lengtet etter å komme meg ut på tur, for de smilte og hilste så hjertelig alle sammen. Da jeg etter en stund merket hvor tørr jeg var på fortennene, skjønte jeg at det var jeg som gliste så bredt at det nok var vanskelig å unngå å hilse og smile blidt på meg der jeg kom løpende forbi som en lykkelig kanin.

Så kan man jo spørre seg om hvorfor jeg ikke løper mer når det gjør meg så godt og jeg faktisk har lyst til å gjøre det? Kanskje lurer også du på hvorfor du ikke trener så ofte som du innerst inne ønsker?

Svaret på det spørsmålet er som regel det samme for oss alle – livet skjer! Døgnets timer eller energien strekker ikke til, og andre ting krever vår oppmerksomhet.

Jeg vet at mange får dårlig samvittighet når de ikke får trent slik de ønsker, og mange anklager seg selv nådeløst når de igjen er i gang med treningen. De ergrer seg over at de er blitt i dårligere form, og over at de ikke har kommet i gang før. Om du tenker slik, er min oppfordring – ikke gjør det. Slike tanker har ingen praktisk nytteverdi. De reduserer vår motivasjon og hverdagsglede, som er nettopp det vi trenger for å komme på sporet igjen.

Døgnet består av 24 timer og for meg er det et enkelt mattestykke som må gå opp hvert døgn. Jeg trenger å sove en god natts søvn, minimum 5 timer og helst 8, jeg har  klinikkpraksis/kurs/utdanninger jeg er ansvarlig for, jeg har et bedriftslederansvar, jeg skal spise og rekke en liten middagshvile, jeg skal gjøre det mest nødvendige av husarbeid, og jeg skal ha kvalitetstid med min familie. Dette er slike ting jeg har valgt og ønsker skal være en del av mitt liv. Tidligere hadde jeg også foreldreansvar som naturlig nok tok tid. Når disse grunnleggende aktivitetene er gjort, kan jeg bruke resten av tiden til å gjøre andre ting. I denne tiden ønsker jeg blant annet å ha mer tid til venner og familie, jeg ønsker å trene, pusle med tekster til bøkene og bloggen, og jeg ønsker å lese.

Hjemme hos oss har vi en avtale om at vi senest kl. 21:30 tar kveld. Det vi ikke har rukket å gjøre før den tid får vente. Som regel tilbringer vi kvelden i sofaen. Vi spiser et godt måltid, ser på TV og snakker sammen. Er vi veldig slitne i hodet, blir vi enige om å bare være stille sammen.

I lang tid nå har jobben krevd de fleste av døgnets tilgjengelige timer og jeg har vært nødt til å justere mine planer. Har jeg hatt det travelt? Nei, definitivt ikke. Travelt er ikke et ord jeg har lyst til å ha i mitt liv. Jeg kan kun gjøre en ting ad gangen og har valgt å gjøre det med ro, tilstedeværelse og glede, så jeg har ikke hatt det travelt. Jeg har derimot ikke hatt tid til alt jeg gjerne skulle gjort, noe som for meg er en helt annen sak.

Har jeg vært sliten? Ja, det har jeg. Hjernen har tidvis kjentes ut som overkokt grøt på ettermiddagene. Jeg vet dog at rekreasjonstiden på kvelden og en god natts søvn løsner opp i klisteret mellom ørene, slik at jeg om morgenen er skjerpet og opplagt igjen.

Når tiden og energien ikke strekker til ryker gjerne noe av treningen. Det har skjedd før og det kommer nok til å skje igjen. Det er ikke slik jeg vil det skal være, men det er slik det er. Mattestykket går rett og slett ikke opp, og da finner jeg meg i at jeg trenger å prioritere hvordan jeg bruker min tid. De grunnleggende tingene må komme først siden konsekvensene av å ikke prioritere disse rett og slett blir for store til at jeg ønsker å prioritere på en annen måte. Jeg vet også at jeg ikke har «mental råd» til å ergre meg eller ha dårlig samvittighet for det jeg ikke rekker. «En ting ad gangen», synes jeg er et godt motto. Jeg har et valg, og jeg velger.

Når jeg nå begynner å få mer tilgjengelig tid, er gleden over å ta tilbake noe av det jeg har prioritert bort en stund desto større. Løpingen er en av de virkelig store skattene i mitt liv som gir meg en sterk opplevelse av mestring og glede. Jeg gledet meg derfor hele uken til å stå opp tidlig på lørdagsmorgenen for å komme meg ut på løpetur.

På gårdagens løpetur merket jeg at formen var redusert i forhold til der jeg var når jeg løp mer regelmessig. Anklaget jeg meg selv? Nei, definitivt ikke. Jeg har gjort så godt jeg kunne for å ivareta helheten i mitt liv på best mulig måte, og da er det helt greit om jeg noen ganger i livets (forhåpentligvis) lange løp tar ett steg tilbake på noen områder. Jeg kjente også på takknemligheten for at jeg i denne tiden har klart å prioritere Movementtreningen. Jeg har ikke hatt noen progresjon i denne tiden slik jeg ønsket, men jeg har klart å beholde styrken og bevegeligheten jeg har bygd opp over mange år. Så lenge jeg har dager, måneder og år foran meg er det alltids tid til å komme fremover igjen.

Hadde jeg en dårlig følelse når jeg kjente at løpeformen var redusert? Nei, det hadde jeg heller ikke. Jeg var jo i gang igjen slik jeg har lengtet etter en stund nå. Jeg synes egentlig at det er fantastisk at jeg faktisk har lengtet etter løpeturene! Tidligere lengtet jeg definitivt ikke etter å trene, men nå gjør jeg altså det. Det betyr at jeg er kommet lengre mot mitt mål om å få treningen inn som en daglig del av mitt liv. Ett mål, uansett hva det gjelder, involverer tross alt både mentale og kroppslige prosesser. Jeg trener sinnet og jeg trener kroppen. Sammen fører de meg mot mitt mål.

Det er ikke mulig å se på våre treningsmål isolert. Det gjelder også våre andre mål i livet. De skal passe inn i hverdagen som helhet, og det er derfor helheten vi trenger å vurdere når vi ikke får gjort slik vi ønsker.

Dårlig samvittighet og «burde» vil ikke gi oss flere timer i døgnet eller mer energi. La oss heller forholde oss til noe mer håndfast – matematikk. Om du ikke får gjort slik du ønsker er det fordi noe annet krever deg. Kanskje har du mye å gjøre, eller ditt sinn er opptatt med tanker som forbruker din energi?

Når du får en treningsstopp, enda så lyst du har til å trene, så har du derfor mest sannsynlig ikke et «treningsproblem», men mer sannsynlig et «summen av livet problem». Se derfor helhetlig på ditt liv og let etter muligheter for å sortere din hverdag og dine tanker på en annen måte, slik at du kan frigjøre tid og/eller energi.

Og om du i perioder får treningsstopp så betyr ikke det at det er en stopp for alltid. Dager og måneder kommer og det er alltids mulig å fortsette der du slapp. U-svinger og omveier er en del av alles liv og derfor noe vi kan forholde oss til med ro og tillitt. Kanskje kan vi til og med legge bort ordet treningsstopp, og i stedet tenke slik:

Vi slutter ikke å trene og vi begynner ikke å trene. Vi fortsetter, og er alltid underveis!

Jeg ønsker deg gode dager og god helse

Trine 🙂


Trine Dahlmo  –  Helseinspirator  –  NLP Coach Team AS

RELEVANTE INNLEGG:
Hvorfor blogg
Om meg
TIL FORSIDEN

Lettere_Mailsignatur-1

2 thoughts on “Trenings start-stopp

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s