FODMAP og IBS

Book with words irritable bowel syndrome IBS on a table.

FODMAP-dietten har den siste tiden seilt opp som løsningen på mage- og tarmplager mange sliter med. Dietten har gitt mange en bedre hverdag og et bedre liv. Samtidig er dietten svært omfattende og medfører store begrensninger i kostholdet. Kanskje finnes det enklere løsninger som kan gi de samme resultatene?

Hva er FODMAP
FODMAP er et engelsk ord satt sammen av begynnelsesbokstavene til bestemte sukkerarter i maten som hos noen suges dårlig opp i tynntarmen, men blir brutt ned ved gjæring («fermentering») av mikrober i tykktarmen. Disse er:

Fermenterbare Oligosakkarider, Disakkarider, Monosakkarider og Polyoler og omfatter

  • Fruktsukker (fruktose)
  • Melkesukker (laktose)
  • Frukto- og galaktooligosakkarider (fruktaner og galaktaner)
  • Polyoler (sorbitol, mannitol, xylitol og maltitol).

Å følge en FODMAP-diett innebærer å begrense inntaket av matvarer med høyt innhold av alle ovennevnte. Du velger da i din diett matvarer med lav FODMAP verdi og unngår de med høy FODMAP verdi.

For hvem
Det offentlige helsevesenet har inntil ganske nylig ikke hatt tilbud om diagnose eller tiltak for en stor pasientgruppe som plages med magesmerter, diarè, forstoppelse, oppblåsthet og luft i magen. Mange med dette symptombildet har i årenes løp fått høre «Det er nok bare psykisk» og blitt henvist til å selv finne årsaken til plagene eller søke hjelp i det private helsevesenet. I dag anses disse symptomene å skyldes fysiske tilstander og det er ikke lenger kontroversielt å hevde at de er forårsaket av matoverfølsomhet. Diagnosen IBS (irritabel tarm) er nå en offisiell anerkjent diagnose som ofte gis til pasienter med dette symptombildet.

Jeg observerer at både det private og offentlige helsevesenet i den siste tiden har omfavnet FODMAP-dietten og stadig oftere foreslår den for sine pasienter med IBS og andre plager i mage- og tarm hvor annen diagnose ikke kan stadfestes. Jeg får også stadig oftere inn klienter som på egenhånd har startet med FODMAP-dietten.

Min vurdering av FODMAP og IBS
Som ernæringsterapeut i det private helsevesenet har jeg naturlig nok svært omfattende erfaring i behandling av plager som innfrir to kriterier

  • De er kostholdsrelaterte.
  • Det finnes ikke behandlingstilbud i det offentlige helsevesenet.

Slik komplementerer det offentlige og private helsevesenet hverandre og tilbyr befolkningen et helhetlig helsetilbud. Sammen kan vi mer enn hver for oss.

Irritabel tarm og andre kostholdsrelaterte mage- og tarmplager er derfor noe jeg daglig møter i min klinikkpraksis. De er oftest svært så overkommelig å løse med målrettede og enkle justeringer i kostholdet.  Når jeg nå ser FODMAP-dietten seile opp som løsningen på mange mage- og tarmplager er det med blandede følelser.

På den ene siden er jeg glad for at det er funnet en løsning som er tilgjengelig for alle, og som faktisk hjelper. For det er ingen tvil om at FODMAP-dietten fungerer for svært mange.

På den andre siden synes jeg det er ille at så mange ender opp på det jeg oppfatter som en alt for omfattende og begrensende diett når enklere tiltak vil hjelpe.

I mine år som ernæringsterapeut har jeg i sannhet møtt mange som ville kvalifisert for dagens IBS-diagnose, og jeg har aldri noensinne satt noen av disse på et så begrenset kosthold som FODMAP-dietten. Det har rett og slett aldri vært nødvendig. siden betydelig enklere tiltak hjelper.

Med FODMAP-dietten fjernes store grupper matvarer:
– Fruktoseholdige matvarer, som inkluderer mange frukter, bær  og grønnsaker.
– Laktoseholdige matvarer, som inkluderer mange melkeprodukter.
– Matvarer med fruktaner, som inkluderer hvete, rug og bygg.
– Matvarer med galaktaner, som inkluderer belgvekster som bønner, linser og erter.
– Sukkeralkoholer som inkluderer “sukkerfrie” drops og tyggegummi og matvarer som blomkål, avocado og epler.

Å bruke FODMAP-dietten er slik jeg ser det å skyte spurv med kanoner. Å skyte med skarpt ville innebære å plukke ned den virkelige “matsynderen”, noe som vil gi betydelig færre begrensninger i kostholdet. En ulempe med FODMAP-dietten er at alle de nevnte matgruppene havner på den samme listen med FODMAP-verdier, slik at det er vanskelig å finne ut om forbedringen i tarmhelsen skyldes utelukkelse av alle disse matgruppene eller en enkelt gruppe.

Min mening er at FODMAP-dietten i beste fall kan brukes som en utelukkelsesdiett hvor man fjerner alle disse matvarene fra kosten i inntil 3 uker for å se om det gir en bedring i tarmhelsen. Dersom dietten gjør det, er det neste naturlige skrittet å planmessig  innføre en matgruppe ad gang for å finne ut hvilke av disse gruppene som ga plagene. Noen terapeuter og forfattere av FODMAP-litteratur foreslår denne tilnærmingen, noe jeg støtter helhjertet. Andre fremstiller FODMAP-dietten som et hverdagskosthold som skal følges over tid. Mange som på egenhånd har blitt frisk for sine plager på FODMAP-dietten følger den trofast måned etter måned, år etter år – rett og slett fordi de ikke tør annet. De har hatt plager så lenge, og våger ikke å risikere sin nyvunnede gode helse ved å teste ut matvaregruppene én for én.

Absolutt ingen av klientene jeg i årenes løp har hatt med ovennevnte plager har reagert på alle matgruppene i FODMAP-dietten. Det er derfor stor sannsynlighet for at det gjelder flere. Mat er en viktig kilde til glede og nytelse, noe jeg mener må hensynetas når man bruker kostholdstiltak for å bedre helsen. Å følge en FODMAP-diett som en varig kostholdsløsning er i henhold til mine erfaringer høyst unødvendig.

Forslag til tilnærming
Det er som regel kun én av matgruppene som er hovedsynderen for det totale symptombildet ved IBS og tilsvarende. De øvrige gruppene kan eventuelt gi mindre symptomer og forsterke plagene. Finner du “hovedsynderen” og utelukker den, vil du mest sannsylig bli svært mye bedre for dine symptomer og kan beholde matvarene fra de andre gruppene i ditt kosthold.

Om du reagerer på fruktoseholdige matvarer er luft det symptomet absolutt alle har. Hos noen kommer luften ut og hos andre bidrar den i stedet til at buken blåses opp i løpet av dagen og gir smerter. De fleste har en kombinasjon av disse. I tillegg har de fleste løs avføring. Alle har dog ikke det, og noen kan motsatt ha forstoppelse. Noen har også slimete avføring, som indikerer at det kan være sterk irritasjon/betennelse i tarmslimhinnene. Man bør i slike tilfeller oppsøke fastlege for vurdering av tilstanden. Honning er en av de matvarene som inneholder svært mye fruktose og du kan derfor bruke denne matvaren for å sjekke om du reagerer på fruktose eller ikke. Viser det seg at du reagerer på fruktose pleier sukkeralkoholene også å gi tilsvarende plager som fruktoseholdige matvarer, så “sukkerfrie” drops og tyggegummi søtet med sukkeralkoholer bør derfor begrenses/utelukkes. Matvarer med høye verdier av fruktaner vil også gi symptomer, men i betydelig mindre grad. Start derfor med å utelukke fruktoserike matvarer og “sukkerfrie” produkter, så kommer du svært langt.

Om du reagerer på laktose vil du ha tilsvarende symptomer som for fruktose. Laktoseintoleranse kan testes i det offentlige helsevesenet ved at din fastlege henviser deg til en latosebelastningstest på sykehus. En mistanke om at laktose gir plager kan derfor enkelt avklares slik at du vet hva du skal forholde deg til.

Min erfaring er at det er svært få som både reagerer på fruktose og laktose. Det er derfor ikke nødvendig å leve på et kosthold som utelukker 2 store matgrupper om det kun er den ene som gir plager.

Så var det fruktanene, som inkluderer flere kornsorter. Min erfaring er at disse aldri gir så sterke symptomer i tarmen som fruktose og laktose. Jeg mener derfor at det sjeldent er nødvendig å utelukke hele denne gruppen ved IBS. Ofte er det helt andre grunner til at matvarer i denne gruppen bidrar til tarmplager. For eksempel kan fersk bakst gi moderate luftplager hos noen, og det vil derfor hjelpe å oftere velge knekkebrød, surdeigsbrød eller brød som er laget med lite gjær og langtidshevet. Luftplagene som kommer av fersk bakst er imidlertid betydelig mildere enn om man reagerer på fruktose eller laktose, og vil derfor ikke være “hovedsynderen” ved IBS.

Andre reagerer temmelig kraftig på hvete i kosten. De har oftest også smerter i muskler og ledd. De andre kornsortene tåles i slike tilfeller og kan derfor beholdes i kostholdet. Noen kan også ha en uoppdaget cøliaki og slik få symptomer tilsvarende IBS. Det offentlige helsevesenet pleier som regel å utelukke cøliaki tidlig i et utredningsforløp, så cøliaki er oftest ikke en relevant diagnose når IBS kommer på bordet som en aktuell forklaring på en pasients tarmplager.

Galaktanene, som inkluderer erter og bønner, gir luft i tarmen hos de fleste. De pleier likevel ikke å gi så sterke symptomer som ved IBS, og er oftere et tilleggsproblem ved IBS og ikke den utløsende årsaken.

Min konklusjon
Min erfaring tilsier at IBS og tilsvarende plager oftest skyldes fruktosemalabsorpsjon og at det derfor er hensiktsmessige å først teste ut den teorien. En FODMAP-diett vil hjelpe ved fruktosemalabsorbsjon siden fruktosen og sukkeralkoholene da fjernes fra kostholdet. Samtidig har man fra kostholdet fjernet laktoseholdige matvarer og matvarer med fruktaner og galaktaner, noe som kanskje ikke var nødvendig.

Når jeg nå ser at FODMAP-dietten også brukes ved andre tarmplager, som ikke inkluderer luftplager, brukes et verktøy til noe det aldri var ment for. FODMAP-dietten er laget for å lindre plager i tarmsystemet som er forårsaket av manglende opptak av karbohydrater – en tilstand som alltid gir luftplager. Om symptombildet ikke inkluderer slike symptomer, skyldes mage- og tarmplagene noe annet.

Det er slitsomt og fortvilende å plages med mage- og tarm, og det er godt å se at slike plager har fått mer fokus og troverdighet. Jeg tror at vi er underveis mot en større allmenn forståelse av hva slike plager skyldes. Mitt ønske er at kunnskap om matintoleranser og malabsorpsjoner skal bli allemannseie slik at flere kan gi seg selv en bedre hverdag og helse. Jeg håper at du med dette innlegget har fått en økt forståelse for temaet og at den kan bidra positivt til din hverdag.

Jeg har tidligere lagt ut flere innlegg om mage- og tarmhelse i bloggen. Dette er noen som kan være aktuelle i denne sammenhengen:
“Tåler ikke melk”
“Tåler ikke gluten”
Bæsj – Fremtidens medisin?
Promping
5 x på akutten pga Honning

Flere av bloggens “Stjerneeksempler” omhandler matintoleranser og mage- og tarmplager. Du finner disse under menyvalg “Helse”.

Jeg ønsker deg gode dager og god helse

Trine 🙂


Trine Dahlmo  –  Helseinspirator  –  NLP Coach Team AS

RELEVANTE INNLEGG:
Hvorfor blogg
Om meg
TIL FORSIDEN

Lettere_Mailsignatur-1
(klikk på bildet for info)

4 thoughts on “FODMAP og IBS

  1. Så glad jeg er for å høre det Elisabeth 🙂 Var spent på om dette ble for teknisk og utilgjengelig stoff – så “lett forklart” er som musikk i mine ører 🙂 Klem fra din med-kostholdsentusiast Trine 🙂

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s