Treningsferie dg 9 – Motstand

BildeTreningsferieDg9

Da var 1. del av treningsferien 2017 over og jeg er atter en gang noen erfaringer rikere. Jeg planla 2 treningsøkter hver dag med en kombinasjon av 1) løping/lange fjellturer, 2) yoga og 3) nakke-/skulder øvelser.

Løping og fjellturer er veldig gøy, så det har jeg gjort nesten daglig. Yoga er også ganske gøy, så den treningen har vært relativt lett å prioritere. De spesifikke styrkeøvelsene jeg planla å gjøre for nakke/skuldre synes jeg ikke er noe gøy, så de har jeg gjort mindre av enn planlagt.

Jeg lar meg atter en gang forundre over hvor utrolig mange unnskyldninger jeg klarer å komme opp med for å unngå trening jeg synes er “ikke gøy”. Det er jo tross alt bare noen få øvelser som til sammen tar noen få minutter?

Slik har det alltid vært for meg. Det pleier ikke å være mangel på tid eller kunnskap som hindrer meg fra å gjøre slikt jeg vet jeg trenger å gjøre for å nå mine treningsmål – eller andre mål for den saks skyld. Det pleier å være ulyst som hindrer meg.

Slik er det, og jeg aksepterer at ulyst er en av mange følelser jeg trenger å forholde meg til i mitt liv. Når ulysten stopper meg fra mine gode forsett vet jeg at det ikke er noe vits å tvinge meg selv. Det øker bare ulysten på samme måte som når man forsøker å tvinge et kresent barn til å spise brokkoli. Da er det bedre å lage en grønnsakksuppe og kamuflere brokkolien i fløte og bacon.  Det meste glir ned når det blandes med noe mer velsmakende. Slik har jeg valgt å forholde meg til min ulyst når det gjelder så mangt i mitt liv. Jeg leter etter en annen vei – en som gir mindre motstand.

Helst vil jeg gjøre trening som oppleves som «veldig gøy». Det er også i orden å gjøre trening som oppleves som «grei nok».  Trening som får meg til å vurdere voksing av leggene eller vasking av tak som mer fristende aktiviteter er jeg derimot svært lite motivert til å gjøre. I den kategorien er deriblant intervalltrening og bakkeløp. Jeg vet at denne treningen har mange fordeler, men jeg kan rett og slett ikke fordra så intens og utmattende trening.

Da velger jeg heller mer lystbetonte treninger. Da kommer jeg i gang og vil naturlig søke mot å tøye grensene for hva mer jeg kan ønske å gjøre. Med denne tilnærmingsmåten til mitt mangeårige treningsprosjekt opplever jeg at jeg har kommet langt. Jeg liker nå mange typer trening som jeg tidligere hadde blandede følelser for, jeg kommer mye lettere i gang med treningen og jeg trener regelmessig. På veien har jeg jaktet på og øvet på å forsterke den gode følelsen for trening like mye som jeg har trent rent fysisk. Kropp og sinn har slik samarbeidet og bragt meg fremover på en motiverende og gledesfylt måte.

For å skape gode treningsopplevelser er det for meg viktig å ikke på forhånd legge inn for mange krav til gjennomføring. I forhold til for eksempel løpingen planlegger jeg derfor sjeldent hvordan løpeøkten skal bli, jeg bare begynner å løpe og tar det derfra. Jeg forsøker ikke å holde et bestemt tempo, rekke en gitt tid eller løpe en viss distanse. Jeg følger hverken med på klokken eller pulsen, og jeg løper ikke for å få løpingen overstått. Jeg løper for å være underveis og glede meg over at min kropp kan. Jeg løper langt, kort, raskt eller langsomt – ettersom hva som faller meg inn i øyeblikket. Jeg er bare en glad amatør som løper for min egen del, så jeg kan følge mitt eget løp.

Denne innfallsvinkelen til treningen fungerer for meg og gjør det lettere å starte treningen, som jo er den viktigste delen av treningsøkten. I tillegg synes min mangel på planer å åpne for spontane og kreative innfall, inspirert av den gode følelsen i øyeblikket. Plutselig får jeg bare så lyst til å spurte opp en bakke eller løpe intervaller mellom lyktestolper, eller jeg kjenner meg så lett i beina at jeg tar meg i å spurte av gårde med gliset klistret rundt ørene. Slik kommer både intervaller og bakkeløp inn i løpetreningen uten at jeg forsøker å tvinge dem inn. Jeg lar det bare skje når det skjer. Min første halvmaraton, mine raskeste løp, mine gøyeste løp – alle mine mest minneverdige og grensesprengende løp har kommer til meg på denne måtet.

Jeg lar inspirasjonen komme til meg – om den vil.

Slik har løping, gåturer i fjellet og yoga blitt aktiviteter jeg nå ikke kan forestille meg å være foruten. Nå er det treningen som vil styrke nakke og skuldre jeg ønsker å velge oftere med glede. Jeg har per nå bakt denne treningen inn i yogatreningen som jeg allerede har et godt forhold til. (Alt glir ned med litt «fløte og bacon») Akkurat som med all annen trening starter jeg yogatreningen uten andre ambisjoner enn å starte. Og plutselig har jeg trent en time og deriblant fått gjort mange gode øvelser for nakke/skuldre. Jeg er underveis med denne viktige treningen så dette går definitivt rett vei.

Målet er at denne treningen i seg selv skal bli så lystbetont at jeg med letthet velger den uten den motstanden jeg nå opplever. Når jeg nå er i gang med den fremgangsmåten jeg så mange ganger har fulgt når noe har gått fra «greit nok» til «veldig gøy», så har jeg stor tro på at jeg gradvis kommer dit. Ett skritt ad gangen tenker jeg.

Kanskje har også du treningsmål, eller andre mål du gjerne vil nå, men kjenner motstand og ulyst til å gjøre det som skal til for å nå ditt mål? Jeg tror ikke det fungerer så godt å tvinge oss til å gjøre «det rette» om motstanden er for stor. Vi er mennesker, ikke maskiner. Jeg tror at tilnærmingen “Mestring og glede” alltid vil trumfe “Gjøre det rette” som motivasjonsfaktor, og slik bringe oss lengst i det lange løp.

Jeg liker så godt historien om fluen som ikke kom seg inn vinduet, og deler den her med deg

“Har du hørt om fluen som strevde og strevde for å komme seg inn vinduet som var lukket? På den andre siden av huset var det en åpen dør”.

Det finnes alltid en vei inn…

Forrige innlegg om treningsferien “Kontorkroppen”

Andre innlegg om trening og motivasjon:
“Spis mindre, tren mer” – Eller?
Tålmodighet som strategi
Trenings start-stopp
Trening og optimisme
Drømmen om et aktivt liv
Hvorfor Yoga
Drømmen – Sprek og frisk bestemor
Motivasjon til å trene

Jeg ønsker deg lykke til med din treningsglede og ditt gode liv

Trine 🙂


Trine Dahlmo  –  Helseinspirator  –  NLP Coach Team AS

RELEVANTE INNLEGG:
Hvorfor blogg
Om meg
TIL FORSIDEN

Lettere_Mailsignatur-1

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s