Mathysteri og matskrekk

Hard-diet!

Som matglad ernæringsterapeut var det en trist affære å lese gjennom nettavisene og sakene som verserte på Facebook i dag. Å spise fremstilles som en risikosport som ikke kan overlates til hvem som helst.

I tillegg til alt vi inntil nå har fått høre er farlig å spise (gluten, karbohydrater, kjøtt, fett, ferdigmat mv.) advares vi nå mot betennelsesfremmende mat (Sitat: ferdigmat med bearbeidet fett, transfett og palmeolje, rødt kjøtt, karbohydratrike matvarer som poteter, raffinerte karbohydrater som hvitt mel, pasta og sukker og omega-6). Helsemyndighetene kom også igjen med en advarsel mot å spise mettet fett og og menn kan opplyses om at karbohydrater, alkohol, stress og lite mosjon kan gi dem for mye av det farlige magefettet.

Det kan synes som om det kun er noen få (ekstra lavkarbo og fruktosefattige) grønnsaker og hvitt magert kjøtt igjen å spise. Og kanskje kan vi drikke vann til? Litt usikker der…

Hva i all verden skal folk spise når alt er farlig?

Jeg synes at mathysteriet er iferd med å ta helt overhånd i dagens samfunn, noe jeg så tydelig merker i min klinikkpraksis. Det er vondt og fortvilende å oppleve at en stadig større andel av mine kunder har et konfliktfylt forhold til mat. Matgleden er i ferd med å drukne i en overveldende strøm av “gode” råd om hva som er farlig eller sunt å spise. Som ernæringsterapeut i dagens samfunn holder det ikke lenger å kunne ernæringsfaget siden ernæringsterapi nå like mye dreier seg om å “behandle” matangst, skyld, skam og nederlagsfølelse i forhold til mat, som å behandle ernæringsrelaterte helseplager .

Hva er det vi holder på med? Kan det virkelig stemme at så mange matvarer er så farlige?

Min hjertens mening er at vi må få en slutt på dette mathysteriet og begynne å frikjenne matvarer som er uskyldige dømt, finne tilbake til tillitten til våre egne kropper og stole på dens signaler fremfor “fy-lister” som synes å bli stadig lengre år for år.

Jeg er helt enig i at kostholdet er en viktig kilde til helse eller uhelse. Min erfaring er imidlertid at de fleste kan spise helt vanlig mat uten å ta skade av den. Noen har dog kostholdsrelaterte helseplager og da kan en kostholdsendring gjøre dem frisk/friskere. Hva som hjelper for ulike helseplager er imidlertid ikke så komplisert og omfattende som det kan fremstå i media.

I et forsøk på å gjøre mat mindre skremmende og helse mer tilgjengelig, deler jeg her noen få kostholdsråd som kan hjelpe på slikt mange plages med. Noe stort mer enn dette trenger de fleste ikke å bry seg med.

Mine 8 helseråd

1) Om du ikke har helseplager og har normalt god energi, har du mest sannsynlig et kosthold som fungerer for deg og ingen endringer er nødvendig.

2) Om du har flere av disse symptomene, kan det være nyttig å redusere karbohydratmengden i kosten: Du blir kraftløs og uvell når du ikke har spist på 2-4 timer, er svært premestruell før menstuasjonen, har cyster på eggstokkene (med evt. ufrivillig barnløshet), har kraftige og langvarige overgangsalderplager, har kolesterolubalanser, urinsyregikt, fettlever, insulinresistens, type 2 diabetes, hormonpåvirket migrene, eller store humør- og energisvingninger tilknyttet måltidsrytmen.

For de fleste er det ikke poteten, brødet eller risen som er problemet, men for mye søt drikke, godter, kaker, kjeks og søtt pålegg. Begynn med å redusere disse matvarene og se om du får en effekt i løpet av 2-3 måneder før du vurder om det er nødvendig med ytterligere nedskjæringer på karbohydratmengden i kosten.

3) Om du har fordøyelsesplager som diarré og luftsmerter (kanskje har du fått diagnosen irritabel tarm/IBS) har du mest sannsynlig intoleranse for fruktose eller laktose, eller du har cøliaki eller en antibiotikautløst ubalanse i tarmbakteriefloraen. Få hjelp av din fastlege og/eller ernæringsfysiolog/ernæringsterapeut til å finne årsaken slik at du ikke utelukker flere matvarer enn nødvendig. Kanskje trenger du ikke å utelukke noen.

Med et lavkarbokosthold utelukker man oftest alle ovennevnte matvarer og man vil derfor bedre sine plager tilknyttet matintoleranser. Å bruke lavkarbokost for å bli frisk for slike plager blir imidlertid som å skyte spurv med kanoner og er unødvendig. Finn heller den ene matvaren som gir problemer.

4) Det advares nå kraftig mot å spise rødt kjøtt og prosesserte kjøttprodukter som bacon, pølser og andre farseprodukter. Vi vet allerede at nitritt og nitrat, som tilsettes prosesserte kjøttprodukter for å hemme bakterievekst, reagerer med tarmbakteriene og øker faren for tykktarmskreft. Kanskje er det nitritten/nitratet som er problemet og ikke selve kjøttet? Om det stemmer kan vi i så fall trygt spise rene kjøttvarer som koteletter, steik, indrefilet, kjøttdeig og grytekjøtt. Og kanskje kan vi finne en erstatning for nitritt/nitrat og slik gjøre prosseserte kjøttprodukter bedre?

5) Mettet fett er ikke skadelig for hjerte- og karhelsen, det er jeg helt sikker på. Om det hadde vært tilfelle ville jeg som har fulgt helseeffekten (inkl. blodprøver) av mine kunders kostholdsprosjekter i så mange år oppdaget det for lenge siden. Spis derfor smør, kokkosfett, fløte, rømme, egg, dyrefett og andre naturlig fete matvarer med strålende god samvittighet. Spis også umettet fett som avocado, olivenolje, nøtter og frø. På samme måte som vi trenger ulike vitaminer og mineraler, trenger vi også ulike fettsyrer.

6) Så var det den nye trenden med betennelsesfremmende mat. La oss først tenke over hvilke betennelser det kan være snakk om, for om vi skal utelukke matvarer trenger vi først å ha et problem som skal bedres av denne utelukkelsen. Utelukkelsen skal da gi en beviselig bedring om den skal kunne tilskrives en effekt.

a) Er det betennelser i blodårene vi snakker om? Da vet vi at en slik betennelse vil vise seg som økte verdier av kolesterolverdiene LDL og Triglycerider. (Fordi kolesterol er som et “plaster” som legger seg over betennelser i blodårene. Betennelser øker mengden “plaster”). Jeg har som ernæringsterapeut aldri behandlet slike tilstander med å redusere “betennelsesfremmende stoffer” som nevnt over. Det er tilstrekkelig å redusere karbohydratmengden i kosten for å få en bedre kolesterolbalanse. Ref. punkt 2 over.

b) Er det kanskje betennelser i muskelfester eller ledd det er snakk om? Da er årsaken sannsynligvis enten en reumatisk sykdom eller en overbelastning av en kroppsdel (håndledd, skulder mv). Siden reumatiske plager er mange ulike sykdommer, trenger de høyst ulike ernæringsterapeutiske tiltak. Det jeg er helt sikker på er at det ikke er nødvendig å kutte ut alle de nevnte “betennelsesfremmende matvarene” (sitat: ferdigmat med bearbeidet fett, transfett og palmeolje, rødt kjøtt, karbohydratrike matvarer som poteter, raffinerte karbohydrater som hvitt mel, pasta og sukker og omega-6).

Det ble forøvrig i 2014 forbud mot salg av matvarer med mer enn 2 % transfett i Norge, så transefett i kosten er ikke et reelt problem i Norge i dag.

Palmeolje er jo også en interesann materie og man kan spørre seg om palmeolje frarådes av helsemessige årsaker (antagelsen om at mettet fett er skadelig, noe jeg ikke støtter) eller miljømessige årsaker (miljøskadelige produksjonsmetoder). Det er jo to vidt forskjellige saker og bør slik jeg ser det vurderes separat. For å finne den riktige løsningen, trenger man tross alt først å finne det riktige problemet.

Og omega 6? Jeg er helt enig i at vi ikke trenger de fargeløse og smaksløse omega 6 oljene vi finner i store plastflasker på kolonialbutikkene. Vi trenger heller ikke margarin laget av disse oljene. I hvilken grad disse gir betennelser vet jeg ikke noe om. Som så mye annet er det kanskje mengde- og personavhengig.  Årsaken til at disse i det hele tatt eksisterer er antagelsen om at mettet fett som smør er skadelig og må erstattes. Den antagelsen tror jeg ikke noe på, så hvorfor ikke liksågodt bruke godt gammeldags smør laget av fløte fremfor margarin. I tillegg vil en god ekstra virgin olivenolje og tilskudd av fiskeolje bidra positiv til et balansert fettinntak i kostholdet.

c) Kanskje er det snakk om betennelser i slimhinnene i magesekken eller tarmslimhinnene? Disse kommer ikke av “betennelsesfremmende mat”, men utløses ofte av legemidler for betennelser (f.eks. Voltaren eller andre NSAID-legemiddel) og kan kureres. De kan også komme av langvarig ubehandlet matintoleranse eller allergi, oftest fruktosemalabsorpsjon eller cøliaki.

Som du ser av min opplisting over blir “Betennelsesfremmende kost” en alt for stor sekkepost for så ulike helseplager. De har ulike årsaker og krever ulike ernæringsterapeutiske tiltak.

8) Er du atopiker kan du ha en generell opplevelse av å feile “alt mulig” og ikke tåle flere matvarer. Det stemmer forsåvidt da atopikere har en redusert kvalitet på hud- og slimhinner og derfor lettere får plager og sykdom der. Det inkluderer blant annet matintoleranser, pollenallergi, astma, sart hud og såre slimhinner. Tilstanden kan bedres betydelig med kosttilskuddkurer og justeringer i kostholdet. Det er sjeldent nødvendig for atopikere å helt utelukke mange matvarer. For å være friskere kan atopikere unngå de matvarene det er tydelige allergiske symptomer på, og rotere/reduser de matvarene det er overfølsomhetssymptomer på.

Min konklusjon
Å spise kjøtt, fisk, egg, potet, ris, pasta, brød, frukt, belgvekster, animalsk- og plantebasert fett og andre naturlige matvarer bidrar for de fleste til en god helse. Moderate mengder søtsaker og snack tåles også av de fleste. Vi er ulike og har ulike behov.

Helseplager er en individuell sak som krever individuell vurdering og behandling. 

Mitt råd til deg er at du ignorerer “Fy-lister” og istedet følger din egen kropp sine signaler. Om kroppen reagerer på noe vil den gi beskjed og du kan med utgangspunkt i dine symptomer jakte på en årsak og deretter en løsning. Om den ikke gir noen signaler er nok alt i orden med kostholdet og du kan trygt fortsette å spise slik du gjør.

Jeg ønsker deg gode dager og god helse

Trine 🙂

Relaterte innlegg på bloggen:
Hva er TD Metoden?
Når frisk blir syk
FODMAP og IBS
Fy, feil og farlig?
MSG advarsel til atopikere
Er karbohydrater gift?
“Tåler ikke gluten”
“Tåler ikke melk”
Hjerteinfarkt av egg?


Trine Dahlmo  –  Helseinspirator  –  NLP Coach Team AS

RELEVANTE INNLEGG:
Hvorfor blogg
Om meg

TIL FORSIDEN

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s