Del 3: Er Lavkarbo den rette vei?

Bilde-Sunt

Lavkarbodietter, ketolysekurer, EAT-dietten, Atkinsdietten, Scaldemanns GI = 0, Paleodietten, Steinalderkost, LCHF, South Beach Diett – navn på ulike dietter som har til felles at de har begrensninger i karbohydratmengden.

Hvor store karbohydratbegrensningene er, er svært variabelt. I Scaldemans GI = 0 er begrensingen størst og svært lite karbohydrater er tillatt. Innenfor den store sekkeposten I Fedon Lindbergs Smartkarbo tillates det motsatt ganske mye karbohydrater, deriblant fullkornsprodukter og belgfrukter. Begrepet Lavkarbo inkluderer altså dietter med alt fra svært lite til relativt mye karbohydrater.

Lavkarbodietter og helse
Lavkarbodietter vil særlig påvirke 2 organsystemer, og dermed de sykdommene og helseplagene som kan oppstå der.
1) Hormonsystemet (særlig blodsukkerreguleringen og kjønnshormonbalansen)
2) Fordøyelsessystemet

Ad 1) Hormonsystemet
Når karbohydratmengden reduseres påvirkes blodsukkerreguleringen, noe som gjør at man på blodprøver ser at markører for insulinresistens og type 2 diabetes bedres om de er høye i utgangspunktet. Mange vil på en lavkarbodiett oppleve at de kan redusere eller slutte med legemidlene som regulerer disse tilstandene. Også kjønnshormonrelaterte plager som premenstruelle plager, cyster på eggstokkene (med evt. ufrivillig barnløshet) og overgangsalderbesvær bedres.

Min erfaring viser at et blodsukkerstabiliserende kosthold også vil bidra til at kolesterolubalanser bedres betydelig. Dette er stikk i strid med hva det offentlige helsevesenet hevder, da de knytter kolesterolubalanser til fettinntaket og ikke karbohydratinntaket. Siden jeg i min omfattende klinikkpraksis aldri har observert den påståtte negative effekten av fet- og kolesterolrik mat på kolesterolnivåene i blodet kan jeg ikke støtte det offentliges anbefaling om å unngå fete- og kolesterolholdige matvarer. Tvert imot opplever jeg at en fet kost bedrer kolesterolverdiene. Les gjerne Fett i kosten – Min anbefaling og Hjerteinfarkt av egg?

Andre tilstander som synes å bedres betydelig av en justering av karbohydratmengden i kosten er migrene som oppstår i tennårene, ikke-alkoholisk fettlever samt humør- og energisvingninger tilknyttet måltidsrytmen.

Ad 2) Fordøyelsessystemet
Mange har gitt lavkarbodietten æren for sin forbedrede mage- og tamhelse. Siden en overgang til en lavkarbodiett som regel innebærer at kornprodukter og sukker utelukkes og at frukt, bær, søte grønnsaker og melkeprodukter rik på laktose reduseres (eventuelt uteleukkes helt) er det imidlertid ikke gitt at det er reduksjonen i karbohydratmengden som er årsaken til forbedringen.

Faktisk skyldes forbedringen i mage- og tarmplagene nesten alltid at én enkelt matvare det var overfølsomhet for ble utelukket.

Mest sannsynlig er denne ene matvaren enten laktose eller fruktose.  Om for eksempel fruktose er synderen er det unødvendig å utelukke kornproduktene og laktoserike matvarer fra kosten for tarmhelsens skyld. Noen får en del luft av fersk bakst. Om det er fersk bakst som er årsak til plagene, er det ikke nødvendig å utelukke noen kornsorter; laktose eller fruktose.

Å bruke lavkarbokost for å være frisk i mage- tarm er som å skyte spurv med kanoner. Det er bedre å istedet finne den ene matvaren som gir plager og redusere/utelukke/finne alternativer for den. Når man vet nøyaktig hva som gir plagene i mage- og tarm, kan man velge å spise de øvrige matvarene om man har lyst.

Om man velger å redusere/unngå karbohydratrike matvarer en periode av andre grunner, for eksempel for å gå ned i vekt, er en helt annen sak.

Når lavkarbokost ikke bør brukes
Lavkarbodietter med svært lav tillatt mengde karbohydrater bør ikke benyttes av de med urinsyregikt da den raske vektreduksjonen kan utløse smertefulle anfall.

Personer med type 1 diabetes må ikke endre sitt kosthold drastisk da konsekvensene kan bli svært alvorlige.

Heller ikke de med type 2 diabetes med høye blodsukkerverdier bør gjøre store og raske endringer i sitt kosthold. En gradvis overgang mot et lavkarbokosthold gir en mer kontrollert justering av blodsukkeret.

Generelt gjelder at syke mennesker trenger profesjonell veiledning når de endrer sitt kosthold vesentlig. Brukes det legemidler er det fastlegen som har den kompetansen som kreves for å følge med på om legemiddelbehovet endrer seg når kostholdsendringen begynner å gi effekt.

Lavkarbodietter og vektreduksjon
Lavkarbodietter er den vektreduksjonsmetoden som vil gi vektreduksjon hos alle. For de som har lav karbohydrattoleranse vil lavkarbodietter fungere best.

Samtidig er det blant lavkarbodiettene det finnes flest muligheter for å gjøre «feil» slik at vektreduksjonsresultatene uteblir. Noen av de vanligste fallgrubene er:

  • Måltidet inneholder for mye karbohydrater i forhold til mengden fett. Les kapittel “Skalatenking” om du har boken “lettere – slank med fornuft”. Vær særlig oppmerksom på bl.a nøtter, rømme og kremfløte som i tillegg til å være svært fete også inneholder karbohydrater.
  • Det spises/drikkes matvarer med sukkeralkoholer i den tro at de er sukkerfrie.  (“lavkarbobarer”, tyggegummi, drops mv). Det er de ikke.
  • Det blir for lite rene proteiner (rent kjøtt, fisk, egg) i kostholdet og for mye “brøderstatninger” (lavkarbobakst).
  • Det drikkes smaksatt vann eller søt te (urteté, frukt/bærté).
  • Karbohydratmengden i matvarene er for høye. I TD Metoden er begrensningen på 6 gram karbohydrater per 100 gram. Vær også oppmerksom på pkt 1 over, skalatenking.
  • Det småspises mellom måltidene når man egentlig ikke er sulten.
  • Tanken “Jo mer fett, jo bedre” følges, noe som kan bidra til at det blir for mye karbohydratholdige fete matvarer i måltidene. Ref. skalatenking.
  • Det brukes “sunn” søtning som kokossukker og honning som er alt for karbohydratrike i en fet vektreduksjonskost.

Som du ser er det litt å holde rede på når man velger et lavkarbokosthold. Om man følger det 100 % etter “regelboken” går man gjerne ned 0,5 – 1 kilo i uken avhengig av alder, kjønn, kroppsstørrelse og aktivitetsnivå. Det er nødvendig å drikke tilstrekkelige mengder vann under slike kurer siden vanninntaket fra grønnsaker, frukt og bær er begrenset. På samme måte som for proteinkurene og pulverkurene vil man den 1.uken gå mer ned i vekt når karbohydratlagrene tømmes og vann dermed drives ut av kroppen. Er det reduksjonen i fettmengden du vil følge med på, veier du deg derfor først fra dag 4-5 når karbohydratlagrene er forbrukt, og bruker det som startall for å følge med på din fettvektreduksjon.

Fordeler

  • Lavkarbodietter har et mer variert matvareutvalg enn proteinkurene og VLCD-kurene, noe som gjør at det er lettere å følge kostholdet over tid.
  • Man slipper å følge et stramt kostregime med tilmålte tider og mengder, men kan følge sine sultsignaler og spise når man kjenner behov for det.
  • Man lærer seg en grunnkost som kan være et godt utgangspunktet for vektstabiliseringskosten.
  • Man vil kjenne seg mett og energistabil etter ett par uker på denne kosten.
  • Har man noen av helseplagene nevnt over, vil de bedre seg.

Ulemper

  • Det er mange fallgruber man kan havne i, noe som krever at man setter seg godt inn i det valgte opplegget og også tar høyde for litt prøving og feiling.
  • Slike dietter avviker såpass fra «typisk norsk kost» at det er nødvendig å bruke tid på å finne praktiske kostholdsløsninger.
  • På lavkarbodietter med svært lave mengder karbohydrater kan man særlig i starten bli forstoppet og trenge ekstra tiltak for å holde magen i gang.
  • På lavkarbodietter med svært lave mengder karbohydrater kan man oppleve et innledende ubehag med kraftløshet og svimmelhet.
  • Karbohydratrike matvarer som pasta, brød, potet, ris og frukt er ikke tillatt i slike dietter, noe som gjør kostholdet begrenset.
  • Sosiale sammenkomster kan kreve at man tar med sin egen mat.
  • Har man forhøyet blodtrykk vil mest sannsynlig blodtrykket gå ned slik at man kan bli svimmel, særlig på morgenen og når man reiser seg. Involver din fastlege i ditt prosjekt slik at blodtrykk og legemiddelbehov følges opp på en faglig forsvarlig måte.

Om man går ned i vekt med en lavkarbokur gjelder det samme som for alle andre «Et lettere liv for alltid prosjekt». Det er vektstabiliseringsprosjektet som gjør det mulig å beholde vektreduksjonsresultatet. Om man jobber målbevisst og iherdig med sin vektstabilisering etter at vektmålet er nådd, kan man beholde sitt resultat for alltid.

Lavkarbokurer i min klinikkpraksis
I min kostholdsmodell “TD Metoden” heter lavkarbotallerkenen Fet-tallerkenen. De som velger å kun spise Fet-tallerkener i sin vektreduksjonskost får sjeldent det beskrevne innledende ubehaget da mengden grønnsaker er høyt nok til å forebygge det. Jeg har også en strammere versjoner av Fet-tallerkenen i min klinikkpraksis som jeg har valgt å ikke omtale her eller i boken.  Årsaken er at et slikt kosthold ikke passer alle og dessuten krever personlig oppfølging. Jeg bruker sjeldent denne dietten. Det fungerer oftest bedre over tid å følge et mer variert kosthold.

For mange kan en lavkarbodiett være en god måte å starte en vektreduksjonsprosess på. Siden det er såpass mange matvarer som er utelukket i en slik diett, vil jeg likevel ikke anbefale å følge et slikt begrenset kosthold over for lang tid. De fleste opplever etter en stund at de savner mer karbohydratrike matvarer og at de blir lei av den mektige lavkarbokosten. Faren for å miste motivasjonen eller bli grundig lei av de matvarene som er “tillatt” er for stor og kan føre til at hele vektreduksjonsprosjektet rakner.

TD Metoden er basert på prinsippet om “Den brede vei” og inneholder foruten en lavkarbotallerken 2 andre vektreduksjonstallerkener hvorav den ene inneholder karbohydratrike matvarer som brød, pasta, ris, potet og frukt. Når man i sin vektreduksjonskost kan kombinere både fete og karbohydratrike måltider, blir vektreduksjonsprosjektet så mye mer hyggelig å følge hele veien frem til vektmålet.

Forrige innlegg i føljetongen: Del 2: Pulverkurer
Neste innlegg: Del 4: Vektreduksjon m/brød og poteter?

Jeg ønsker deg gode dager og god helse

Trine 🙂


Trine Dahlmo  –  Helseinspirator  –  NLP Coach Team AS

RELEVANTE INNLEGG:
Hvorfor blogg
Om meg
TIL FORSIDEN

Lettere_Mailsignatur-1
(klikk på bildet for info)

2 thoughts on “Del 3: Er Lavkarbo den rette vei?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s