Del 4: Vektreduksjon m/brød og poteter?

Bilde-Sunt

Roede-metoden, VG-vektklubb og Statens offisielle ernæringsråd er noen av flere som hevder at veien til en lavere vekt er å redusere mengden fett i kosten. Disse diettene har fått solid motbør fra høyfettforkjemperne de siste årene og mange begynner å tvile på at potet, brødskiver, frukt og pasta kan spises på en vektrduksjonsdiett. På den andre siden stiller mange seg spørsmålet

Hvis brødskiver og poteter er så vektøkende, hvorfor var så mange slanke på 70- og 80-tallet?

I kampen om å få frikjent fettet (en kamp jeg støtter helhjertet) har karbohydratene blitt den nye fienden, for når noe er rett (fettet), må vel “det motsatte” (karbohydratene) være feil?

Mitt svar er:

Vi trenger ikke å velge enten eller.

Potet, pasta, frukt og brød er for de fleste supre matvarer i et vektreduserende kosthold. Uendelig mange mennesker har tross alt lyktes med å gå ned i vekt og også blitt friskere for helseplager med disse matvarene som viktige ingredienser i sitt kosthold.

I dietter med slike karbohydratrike matvarer er det imidlertid begrensninger på fettet og svært karbohydratrike matvarer. Uten disse restriksjonene vil ikke en karbohydratbasert vektreduksjonskost fungere.

I slike dietter ryker i varierende grad godterier, sukkerholdig drikke, kaker,  sukkerholdig pålegg, sukkerholdige frokostblandinger og søte bakevarer. Når disse høykarbo-matvarene reduseres i kosten, stabiliseres gjerne blodssukkeret og dermed også de helesplagene som pleier å følge et høyt/ustabilt blodsukker. Disse opplever jeg i min klinikkpraksis særlig er:

– Insulinresistens
– Type 2 diabetes
– Kolesterolubalanser
– Kjønnshormonrelaterte plager som premenstruelle plager, cyster på eggstokkene (med evt.  ufrivillig barnløshet) og overgangsalderbesvær.
– Humør- og energisvingninger tilknyttet måltidsrytmen.

Protein- og fibermengden i slike dietter er gjerne også ganske høy, og bidrar til den gode blodsukkerstabiliseringen og helseeffekten.

På slike karbohydratbaserte vektreduksjonsdietter ryker dessuten fete matvarer som jeg påstår ikke er vektøkende i seg selv, men ekstremt vektøkende sammen med karbohydratrike matvarer. Se studiet “Superfete mus”.

Siden mange sliter med matintoleranser for karbohydratrike matvarer, blir ikke nødvendigvis mage- og tarmplagene hos de som er rammet bedret på slike karbohydratrike dietter – som de gjerne blir på lavkarbodietter. For de som har intoleranser er det imidlertid ikke alle karbohydratene som er problemet, kun én enkelt gruppe. For eksempel vil en person med fruktosemalabsorpsjon bli dårlig i magen av frukt, bær og enkelte grønnsaker, men vil helt fint tåle blant annet ris, de fleste grønnsaker og kornsortene.

Konklusjonen i fht ovennevnte er at det ikke er poteten, brødskiva eller frukten som gir vektøkning, men for mye brus, kaker og godterier. I tillegg vil for mange måltider med både karbohydratrike- og fete matvarer bidra til vektøking.

For noen utgjør sistnevnte det meste av forklaringen på deres vektproblem.

Ikke for alle
Karbohydratbaserte vektreduksjonsdietter vil gi en effektiv vektreduksjon for de fleste, men ikke alle. De som har en lav karbohydrattoleranse vil på en karbohydratrik vektreduksjonskost alltids gå ned i vekt, om enn sakte. Et slikt kosthold vil heller ikke gi en optimal blodsukkerstabilisering eller helse.

Vi mennesker er rett og slett ikke skrudd sammen likt og ulike kostholdstiltak vil følgelig gi ulik effekt. Det betyr ikke at det er noe feil med hverken den ene eller andre vektreduksjonskosten. Det er mer snakk om kompabilitet – hvem som fungerer på hvilken kost.

Fordeler

  • Man spiser “riktig” i henhold til samfunnsnormene, noe som gjør at det gjerne er lett å få støtte fra omgivelsene.
  • Mange restauranter har magre retter, særlig de asiatiske restaurantene. Det er derfor ganske enkelt å finne “rett mat” når man skal spise ute.
  • Man lærer seg en grunnkost som kan være et godt utgangspunktet for vektstabiliseringskosten.
  • Om man har en god karbohydrattoleranse passer denne kosten perfekt.
  • Man kan med litt justeringer beholde den norske tradisjonskosten, som mange har vokst opp med og er glad i.

Ulemper

  • Slike kurer fungerer dårlig på de som har en redusert karbohydrattoleranse.
  • Begrepet “sunt” er gjerne tilknyttet slike kostplaner slik at man kan tro at alle “sunne” matvarer er gode valg på slike dietter, og slik ender opp med å sette sammen måtider med mye fett og mye karbohydrater – en kombinasjon som er svært vektøkende. Eksempler på slike måltider er brødskiver med makrell i tomat (veldig fet fisk) eller brødskiver med mager salami og lettmajones (ikke mager nok).
  • Noen spiser for lite proteiner og for mye karbohydrater slik at overskuddet av karbohydrater vil lagres som fett.
  • Slike dietter inkluderer gjerne kaloritelling og veiing av matvarer, noe noen misliker.
  • De fleste slike dietter har svært tydelige føringer for hvor mange kalorier som skal spises daglig, noe som kan gjøre at man ikke lærer seg å følge/stole på egne sult- og metthetssignaler.
  • I motsetning til lavkarbokurene vil man ikke på en karbohydratbasert vektreduksjonskostplan miste kroppsvann de første dagene på dietten. Dermed kan man tro at dietten gir lavere vektreduksjonseffekt enn lavkarbodiettene, men det stemmer altså nødvendigvis ikke.

Om man går ned i vekt med en karbohydratbasert vektreduksjonskostplan gjelder det samme som for alle andre «Et lettere liv for alltid prosjekt». Det er vektstabiliseringsprosjektet som gjør det mulig å beholde vektreduksjonsresultatet. Om man jobber målbevisst og iherdig med sin vektstabilisering etter at vektmålet er nådd, kan man beholde sitt resultat for alltid.

Karbohydratbasert- og fettfattig vektreduksjonskost i min klinikkpraksis
I min kostholdsmodell “TD Metoden” heter den karbohydratrike vektreduksjonstallerkenen Mager-tallerkenen. Den er proteinrik og fettfattig.

TD Metoden er basert på prinsippet om Den brede vei og foruten Mager-tallerkenen inneholder metoden også Fet-tallerkenen og Nøytral-tallerkenen. Når man i sin vektreduksjonskost kan kombinere både fete og karbohydratrike måltider, blir vektreduksjonsprosjektet så mye mer hyggelig å følge hele veien frem til vektmålet.

Forrige innlegg i føljetongen: Del 3: Er Lavkarbo den rette vei?


Jeg ønsker deg gode dager og god helse

Trine 🙂


Trine Dahlmo  –  Helseinspirator  –  NLP Coach Team AS

RELEVANTE INNLEGG:
Hvorfor blogg
Om meg
TIL FORSIDEN

Lettere_Mailsignatur-1

One thought on “Del 4: Vektreduksjon m/brød og poteter?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s